Hun kan se tilbake på et rikt yrkesliv i Den norske kirke. Svanaug Lindman ble ordinert som landets 7. kvinnelige prest i Tromsø i 1969, etter mange forgjeves forsøk på å få seg jobb.
- Jeg søkte på stillinger, men fikk enten søknaden i retur eller ble rangert så langt ned på søkerlisten at jeg aldri kom i betraktning, sier hun.
Først da hun kontaktet en av de tre biskopene som var villig til å ordinere kvinner, og en av dem pekte ut en stilling, fikk hun jobb.
Dragningen til presteyrket fikk hun gjennom Suttungbevegelsen. Hun flyttet inn og arbeidet hos Ingeborg Refling Hagen fra hun var 15 etter at ei tante introduserte henne for miljøet. - Her ble troens liv både utdypet og bevisstgjort, og vi var mange derfra som ga oss i kast med studier, sier Lindman.
Inspirert av Bjerkås
Det var under studietida hun traff Norges første kvinnelige prest, Ingrid Bjerkås. De var noen studenter som ble bedt hjem til henne.
- Det gjorde et voldsomt inntrykk, sier Svanhild Lindman (82). Særlig husker hun hvordan Bjerkås stolt viste frem prestekjolen og fortalte om livet i nord, helt uten bitterhet. - Det må ha vært kjempetøft. Bare hun gikk på butikken møtte hun folk som var for og imot henne som prest.
- Jeg var midt i studiet, men dette besøket bare inspirerte meg til å fortsette, sier Lindman.
Lindman ville forkynne. Hun ville være nær folk.
Sin første jobb ble på bispedømmekontoret i Tromsø som første kvinnelige stiftskapellan. Da hun flyttet til Hamar ble hun landets første kvinnelige domprost, og med det stedfortreder for biskopen i Hamar. Dette kom det reaksjoner på. Mer om det kan du lese i Lindmans egen fortelling.
Les "Kvinneprest i brytningstid" av Svanaug Lindman her.
Svanaug Lindman blar i utklippsboken, og stopper ved avisutklippet fra 25 års-jubileet for ordinasjonen av Ingrid Bjerkås.
Høydepunktet som kvinnelig prest
Hun blir begeistret når hun snakker om det flotteste øyeblikket, gudstjenesten som markerte 25årsjubileet for Bjerkås sin ordinasjon.
Biskop em., da amanuensis Rosemarie Køhn holdt prekenen, og Svanaug var liturg. De to sto og tok imot kongen da han kom. - Det var helt uvirkelig. Oslo domkirke var helt fullsatt, alle kom ikke inn. Det var stort da over 60 kvinnelige prester toget inn og opp midtgangen. Dette i ei tid da Svanaug fortsatt opplevde stor motstand i Tromsø.
- Kampen må fortsette
I dag er halvparten av prestene i Hamar kvinner. - Det er så moro, og så riktig, sier Svanaug og fortsetter; - riktig fordi kvinner har litt andre innfallsvinkler og tolker skriftene fra et kvinneståsted. Det at vi hører historiene fra kvinners munn og tankeverden er viktig, fremholder hun.
Den så langt sist ordinerte kvinnelige prest i Hamar bispedømme er Marte Holm Simonsen. Det skjedde 14. mars, fem dager før 60-årsdagen etter Bjerkås.
- Selve kampen for at kvinner skal kunne være prester, er gjort. Men alle kamper må holdes levende, avrunder Lindman.
