Sørger over det samiske hun aldri fikk

Først etter at hun ble voksen oppdaget Irene Kvitfjell fra Lillehammer sin samiske bakgrunn. - Nå føler jeg et stort ansvar for å bære arven videre, sier hun.

Vi er hjemme hos Irene og mannen Aslak Bergerud på Lillehammer. Begge er opptatt av samisk håndverk, og nå har de fått en stor bestilling. Aslak er gullsmed, og har fått i oppdrag å lage komsekuler til dåpsbarn i den sør-samiske menigheten.

- En komsekule er noe vi pynter den samiske vogga (komsa) med, og fra gammelt av ga komsekula en beskyttelse, forteller Irene og ser på Aslak som setter sammen delene han har lagd til en rund kule i sølv. Under fester han et kors som er spesialdesignet av den sør-samiske presten Bierna Leine Bientie. Korset har Aslak støpt og nå er det bare monteringen igjen. - Det er smått og mange operasjoner, så det har vært mye jobb, sier Aslak og ser ned på kulene som nå er klare til levering. 

Se video her

aslakogirenefotojorunvang.png

Irene Kvitfjell og Aslak Bergerud deler interessen for samisk kunsthåndverk. Foto: Jorun Vang/Hamar bispedømme

Sørsamisk slekt

Om en uke er det samefolkets dag. Dagen betyr mye for Irene. – Se her sitter bestemor på fanget til oldemora mi, sier hun. Bildet er fra det samiske organisasjonsmøtet ved Kjerringvatn i 1912. Målet med møtene var å styrke samenes politiske rettigheter, mot fornorskningspolitikk og statlige inngrep i naturressurser i samiske bosetningsområder.

Les mer om samefolkets dag her

- Jeg er et resultat av fornorskningen, forteller Irene. Da hun hørte bestemoren snakket samisk en gang mot slutten av livet, forsto hun at det kanskje var noe . Da hun begynte å forske, foldet det seg ut en stor slekt i områdene rundt Hatfjelldal og Majavatn, en slekt hun nå har tett kontakt med.

Hun har tenkt mye på hvordan det må ha vært for besteforeldrene å holde identiteten sin skjult. Gjennom 1900-tallet var det forbundet med stor skam å være same og samisk var ikke tillatt brukt. I dag føler Irene en sorg over at hun er frarøvet mye av sin samiske bakgrunn både kultur, språk og familietradisjoner. Dette prøver hun nå å ta tilbake.

- Det har kommet til meg mer og mer og gjort meg hel. 

Mer om fornorskningen og samenes historie kan du se her.

Falt på plass

Nå tar mange unge det samiske tilbake, forteller Irene, de er stolte og lærer seg språket. Det ble et sterkt møte da hun selv reiste nordover og ble kjent med slekta si. Hun forteller rørt om en slektning som kom til henne med ei eldre kofte som bestemoren hadde, og ville hun skulle ha den. Irene opplevde at det var som om hun hadde kjent dem hele livet, og at hun endelig hadde fått svar på hvem hun var.

Irene forteller at det var mye som falt på plass da hun oppdaget at hun var av samisk ætt. – Det har noe med identitet å gjøre, sier hun. Da jeg traff slektningene mine nordpå, vekket det gjenklang i meg. Jeg fant en kultur og væremåte jeg kunne kjenne meg igjen i, og jeg fikk en indre ro, forteller hun.

Samefolkets dag feirer hun hvert år. Etter at hun opplevde at bestemora tok fram igjen hjertespråket mot slutten av livet ble det klart for Irene at det nå ble hennes ansvar å føre arven videre.

- Tenk alt som vil forsvinne, bli borte hvis jeg ikke bærer det videre.

Her ser du hva som skjer i din menighet på samefolkets dag.

menighetsbladfotojorunvang.jpg

Den sør-samiske menigheten i Nidaros gir ut menighetsblad. I fjor ble 12 barn døpt inn i menigheten. Foto: Jorun Vang/Hamar bispedømme

I 2006 gikk Irene Kvitfjell ut i avisa sammen med ei venninne som også hadde samisk bakgrunn. De etterlyste flere som hadde lyst til å feire samefolkets dag. Første feiring i Innlandet samlet noen og tjue. De gjorde det samme året etter, og ble enige om at de ville starte forening. 21. april 2008 ble samisk forening i Innlandet stiftet. Medlemmene bor over hele fylket og er ulike både i alder og bakgrunn. Likevel har de greid å skape et samhold, forteller Irene, for - vi har jo noe felles som binder oss sammen og foreningen har bidratt til et fellesskap vi har savnet.

Kirken og det samiske

Da alle prestene i Hamar bispedømme var samlet til fagdager i 2021, kom biskop Solveig Fiske med en klar oppfordring. Hun ønsket at samiske uttrykk også skulle være en del av menighetens liv.

Hør den samiske velsignelsen her

Lær den samiske velsignelsen:

Tekst

Messetone

Biskopen sa i sin tale:

I gudstjenesten i Sør-Fron kirke i går, ble velsignelsen lyst på sør-samisk. Jeg vil oppfordre flere til å ta i bruk dette og andre elementer for å synliggjøre at sørsamisk identifikasjon hører til i Hamar bispedømme.

- Jeg opplever dette som en anerkjennelse av vår kultur, og at jeg og mitt folk er velkomne i kirka, sier Irene.

Hun mener videre at kirken kan skape møteplasser og åpne opp for fellesskap i det samiske.

Irene Kvitfjell er en av medlemmene i det som skal bli et samisk utvalg i Hamar bispedømme. Utvalget starter sitt arbeid i slutten av februar.

komsekuler-artikkel-foto-jorunvang.png

Komsekulene produsert på Lillehammer blir gave til dåpsbarn i den sørsamiske menigheten. Foto: Jorun Vang/Hamar bispedømme.
Dele-knapper kan ikke vises uten at du samtykker til bruk av funksjonelle cookies. For å gjøre dette må du trykke på knappen helt nederst i venstre hjørne og marker sjekkboks for funksjonelle cookies og deretter klikke på "Oppdater samtykke". Evt. klikk på "Godta alle cookies" for å godta alle kategorier av cookies. Deretter må du laste siden på nytt.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"