Vi legger bak oss en visitasuke som har bekreftet det gode menighetslivet her på Lambertseter. Uken har også vist oss noen utfordringer og åpnet noen dører for kontakt og samarbeid i tiden som kommer.
En visitas er et sentralt ledd i biskopens tilsyn. Formålet er å ”støtte, inspirere og veilede menigheten og ansatte og gjøre kirkens nærvær synlig i lokalsamfunnet”. Biskopen skal legge vekt på forkynnelsen av Guds ord og gi støtte til menighetens virke og fellesskap. Det heter i visitasreglementet at biskop og menighet sammen skal ”prøve menighetslivet på Guds ord og vår kirkes bekjennelse, og inspirere til frimodighet og fornyelse” En visitas gir mulighet til å stanse opp og spørre: Hva er positivt i Lambertseter menighet? Hva gleder? Hva smerter? Hva vil vi med det vi gjør? Kan vi blankpusse det gode, slik at vi bedre kan ta hånd om det vanskelige, gi rom for visjoner og se fremover? En visitas kan også bidra til å utvikle og styrke samarbeidsrelasjoner og åpne nye dører.
Jeg vil benytte anledningen til å takke for gode og fyldige rapporter i forkant av visitasen. De gir innsikt i et variert menighetsliv langt utover det vi har hatt mulighet til å observere disse visitasdagene. Her vil jeg legge vekt på noe av det vi sammen har opplevd og løftet frem i uken som har gått.
Lambertseter kirke
Kirken har fulgt utviklingen på Lambertseter gjennom 60 år – fra interimskirken som ble vigslet i den nye drabantbyen i 1955 til 50-årsjubileet for nåværende kirkebygg kommende vår. Lambertseter kirke er huset med de mange rom og fylles av liv og aktiviteter fra morgen til kveld uken igjennom. Kirken er en storstue, et samfunnshus, med utleie til og samarbeid med Frivillighetssentralen, utleie til ulike møter og arrangement - også menigheten Norwegian International Fellowship. Men ikke minst er kirken åpen for ulike tilstelninger i menighetens egen regi, i tillegg til kontor for ansatte. Hjertet i bygget er de to gudstjeneste- og bønnestedene: kirkerommet med stor takhøyde og et monumentalt frontparti , og det intime kapellet til bønn og meditasjon for mindre grupper. Slik er kirken åpen for de mange hundre som kommer innom hver uke.
Menighet i lokalsamfunnet
På Torsdagstreffet på Lambertseter gård fikk vi et foredrag med bilder fra Lambertseters historie gjennom flere hundre år – fra gårdsdrift og vide jorder til drabantby og blokkbebyggelse fra midten av forrige århundre. I rapporten fra menigheten - og i løpet av visitasen - har vi lært å kjenne et lokalsamfunn i endring. Dere opplever nå et generasjonsskifte. Eldre som har bodd her gjennom et langt liv, dør, og unge familier med små barn flytter inn og blir boende noen få år. Samtidig er det planer om betydelig boligbygging med leiligheter av varierende størrelser. I møtet med ledelsen i OBOS onsdag fikk vi høre om utbyggingsplaner i tilknytning til Lambertseter senter med boliger, servicekontor og nye lokaler for bydelsadministrasjonen. ”Vi vil bygge et lokalsamfunn med kvalitet”, ble det sagt. Og vi fikk innblikk i en helhetstenkning, som legger vekt på sosiale møtesteder.
Lambertseter menighet er en del av denne utviklingen. Dere opplever endringer i den trofaste menighetskjernen med frivillige som har vært engasjerte medarbeidere i mange år. Etter hvert som disse blir borte, kan det være vanskelig å rekruttere nye. Pionerene – som dere kaller dem – blir færre, og det er en utfordring også for denne menigheten å motivere og inspirere nye medarbeidere til frivillig tjeneste. Det blir færre eldre, men flere barn og unge familier. Det utfordrer dere når det gjelder tiltak og arbeidsformer, til en balanse mellom å invitere inn til kirken og til å gå ut og være der folk er. På møtet med OBOS-ledelsen luftet soknepresten tanken om et bord eller en benk for samtale på Lambertseter senter, og OBOS-ledelsen vil gjerne drøfte dette anliggendet. Dere utfordres på informasjon og informasjonskanaler. Dere har et godt menighetsblad, drevet av frivillige, som mange leser. Som andre menigheter utfordres dere til bruk av sosiale medier og grafiske uttrykk, og her er det ikke minst ungdommene som går foran.
Gudstjenesteliv
Begeistring for Sprell levende-gudstjenestene har vært en gjennomgangstone disse visitasdagene, og i dag har vi fått oppleve en slik frodig og sprell levende gudstjeneste! Jeg er glad for at dere legger vekt på at gudstjenester for barn og familier også skal ha substans og inkludere de viktigste liturgiske leddene. Det er en fin måte for barn å oppleve og lære liturgi på. ”Jeg setter pris på den musikalske vågalheten i Sprell levende-gudstjenestene”, sa en ung representant i menighetsrådet. Og jeg må si: det gjør jeg også! En annen sa: ”Sprell levende-gudstjenestene er også givende for oss som er godt voksne. Variasjon mellom gudstjenestene er bra”.
Dere får variasjon ved at Sprell levende-gudstjenesten er en av de to faste gudstjenesteformene. Dere har for øvrig en variert kirkeårskalender med mangfoldig og fleksibel gudstjenestefeiring gjennom året – blant annet gudstjenester på senteret i adventstiden og i friluft i sommerhalvåret i tillegg til fellesgudstjenester for Søndre Aker prosti. Dere har arbeidet godt med ny grunnording for gudstjenestene, men signaliserer at involvering – som er en kjerneverdi i gudstjenestereformen – er en utfordring, ikke minst på de ”ordinære” gudstjenestene. Samtidig har jeg registrert at dere ønsker å arbeide mer med gudstjenestene.
Under gudstjenesten i dag kunne vi døpe tre barn. Dere har langt flere dåpsbarn i menigheten enn dem som døpes her i kirken. Mange velger å bære barna til dåpen andre steder. Oppfølgingen av barna som bor her, er imidlertid Lambertseter menighets ansvar. Oslo bispedømme har nå dåp som satsingsområde, og vi arbeider sammen for at foreldre skal velge dåp for barna og oppleve gode møter med kirken.
Livet i menigheten
En utfordring i årene som kommer, kan formuleres slik: Hvordan skape det nye fellesskapet for dem som har vært her en stund og for nye som kommer? Dere har et godt utgangspunkt. Samtalene med stab og menighetsråd har gitt inntrykk av gjestfrihet, raushet, romslighet, lav terskel og stor takhøyde. Her er en velkommen slik som en er – med sin tro og sin tvil, sier flere. Jeg har hørt om et fellesskap, der en blir sett. Og en sa: ”Her har jeg lyst til å bli”. Et aktuelt spørsmål er: hvordan komme i kontakt med folk som normalt ikke oppsøker kirken, slik at de får oppleve Lambertseters visjon ”Å se og bli sett”? ”Hvem er det vi ikke kommer i kontakt med?” ble det spurt.
Dere har mange gode refleksjoner, ønsker og forslag:
- Jeg hørte blant annet ønsker om ”grønn kirke”, og i dag deltar vi i innsamlingsaksjonen for Regnskogfondet, og mer engasjement rundt misjonsprosjektet ”Anastasia” i Egypt, i samarbeid med Stefanusalliansen.
- Mange ønsker å utvikle det musikalske. Hva med kor og sangglede i tillegg til det som allerede gjøres?
- Hvilke tiltak kan fungere for aldersgruppen 25-65 år?
- Hva med mer undervisning om Bibelen og hva troen dreier seg om? Noe er gjort med god erfaring, men hva med å utvikle voksenundervisning videre?
- Hvordan kan menigheten bli mer synlig i lokalsamfunnet?
Jeg utfordrer det nye menighetsrådet til å finne gode grep som både tar vare på visjon og realisme. Det er viktig med drømmer og visjoner – det har dere, og det gleder jeg meg over. Samtidig er det viktig å tilpasse ønskene til ressursene en har.
Onsdag ble vi varmt mottatt på Lambertseter sykehjem. Der var det dekket til fest med langbord og stor stemning både blant beboere og ansatte. Sykehjemmet er Lambertseters nest største prekensted, sa sykehjemsprest Tor Torbjørnsen. Selv fikk jeg hilse med ordene fra Salme 34 i Bibelen: ”Mine tider er i din hånd, Herre”. Uansett hvor vi er i livet, er våre tider, både fortid, nåtid og framtid, i Herrens hånd.
Barn, unge og trosopplæring
Torsdag spiste jeg middag sammen med livlige unger og foreldrene deres på Supertorsdag. Dette er en viktig arbeidsform som jeg møter i mange menigheter. Ved siden av å være et tiltak for barn er det et sosialt møtested også for de voksne. Jeg vet at dere har tanker om hvordan dette kan bygges ut til også å omfatte andre aldersgrupper og ikke minst ungdom.
Tidligere på dagen møtte jeg glade babysangere, og om kvelden ti ungdomsledere på KIKK sammen med kapellanen. På mitt spørsmål om hva de syntes var kjekkest, ble det svart: ”Fellesskapet er viktigst. En trenger ikke alltid finne på så mye. Time Out i kirkerommet er et fint avbrekk fra resten av hverdagen. Dessuten er klubben et viktig møtested når en går på forskjellige skoler”. Vi utfordret ungdommene på å delta på Ungdomstinget i bispedømmet og påvirke kirken gjennom demokratiske prosesser. Ungdomsrådet i Oslo bispedømme (URO) er en viktig røst også for bispedømmerådet. I perioden fra juni 2016 til sommeren 2017 blir det ungdomsår i Oslo bispedømme. Følg med på hva som kommer, og bidra gjerne med gode ideer!
Skole-kirke-samarbeid
Onsdag møtte vi åttendeklassinger på Lambertseter skole. Det var en herlig gjeng som utfordret meg på bispegjerningen med spørsmålene: ”Hvordan er det å være sjef for alle prestene i Oslo?” og ”Den beste og den verste oppgaven du har hatt som biskop?” De stilte også grunnleggende spørsmål som ”Mener du at kristne, jøder og muslimer tror på den samme gud?” og ”Forholdet mellom den kristne kirke og den norske skolen”.
På Karlsrud skole møtte vi en engasjert niendeklasse. I tidligere tider var det biskopen som stilte spørsmål til elevene. Nå er det elevene som stiller krevende spørsmål til biskopen: ”Hvorfor er kirken viktig?”, ”Hvordan fant du ut at du er en kristen?”, ”Er du alltid enig i alt som står i Bibelen?” og ”Hva mener du er kirkens viktigste oppgave?” Det ble en god kommunikasjon med elevene. Jeg fikk inntrykk av greie og flotte ungdommer, noe også lærere og ledelse kunne bekrefte.
Begge skolene har julegudstjenester i Lambertseter kirke, men visitasrapporten uttrykker at det her ligger ”et ubrukt potensiale for et mer systematisk samarbeid”. I samtalene med lærere og ledelse på begge skolene ble det lagt vekt på at kirken er en ressurs for skolen på flere målområder i læreplanen. Kirkebygget en kulturinstitusjon i nærmiljøet og kan levendegjøre undervisningen både i KRLE og andre fag. Kirkelig tilsatte har en fagkompetanse som også lærere kan benytte seg av. Mange skoler har en fast kirkekontakt blant lærerne og en systematisk plan for samarbeid på de forskjellige klassetrinn. Det er noe som kan følges opp også her.
NA og Tro og Lys
Tirsdag ettermiddag fikk jeg møte et tyvetalls personer i gruppen Anonyme Narkomane som møtes ukentlig i kirkens kjellerstue. I går ettermiddag hadde jeg gleden av å delta på en samling med Tro og Lys, et herlig fellesskap som gir rom for personer med utviklingshemming – med samtale i en stor ring, med frodig sang og gudstjenestefeiring og påfølgende kaffeslabberas. Det at menigheten gir rom for disse to gruppene, handler om evangeliets troverdighet på Lambertseter. Det er nettopp i randsonen blant mennesker som strever med sine liv, vi får kjenne korsets kraft og gleden i Oppstandelsens lys.
Morgendagens folkekirke
På folkemøtet onsdag kveld fikk en lydhør forsamling lytte til Olle Holmgrens inspirerte sang, blant annet ”Himlajorden”. Den var en god opptakt til temaet jeg hadde fått: ”Morgendagens folkekirke. Ønsket om lokalt nærvær”. Med tanke på Lambertseter samlet jeg meg om fem byggeklosser for morgendagens menighet:
- Jesu kjærlighet inviterer oss til på nytt å se menigheten og vårt lokalsamfunn med hans blikk: ”Kom, min elskede. La meg se din skikkelse og høre din røst. For din røst er så mild, og din skikkelse så vakker!”
- I menighetens liv er det viktigere å gi rom for tid og hvile, enn aktivitet og effektivitet. En menighet er først og fremst en møteplass for Guds lengsel og vår lengsel.
- En kristen menighet skal preges av vilje til marginalitet i stedet for makt. Den finner sin plass i randsonen og gir rom for de maktesløse.
- I en tid med fragmentering blant mange grupper i samfunnet, skal den kristne menighet gi rom for fellesskap og fremelske enhet, også når det er vanskelig og vi beveger oss på dypt vann.
Og til slutt: Gudstjenesten skal gi rom for gleden – gleden over Guds nærvær i fellesskap og feiring – og gi oss en smak av ”Mer himmel på jord”. Det er også en invitasjon til å gi unge rom og til å arbeide med fornyelse.
Samarbeid med Bydel Nordstrand
En visitas gir mulighet til å åpne dører og styrke samarbeidsrelasjoner. Sokneprestene i de fem menighetene i Bydel Nordstrand var derfor invitert til møtet med fungerende bydelsdirektør og ledelsen i bydelen. Bydel Nordstrand har med sine 50000 innbyggere visjonen ”Attraktiv bydel med høy trivsel”. Ulike tiltak ble presentert, arbeidsformer og tilbud som gis til barn, unge, familier og funksjonshemmede. Mye gjøres. Likevel er det behov også der for frivillig innsats. Blant annet har mange unge behov for voksenkontakt, og et økende antall flyktninger fordrer nye måter å hjelpe og å bygge fellesskap på.
Møtet gjorde tydelig at det er flere områder som bydel og menigheter kan samarbeide om. Det ble derfor avtalt et nytt møte i etterkant av visitasen, der en blant annet vil drøfte menighetens rolle i beredskapsarbeidet. Andre tilknytningspunkter er kontakt mellom kirkens konfirmantarbeid og bydelens SaLTo-program og deltakelse på kurs i URO-programmet for menighetenes barne- og ungdomsledere. I tillegg kan utekontaktene inviteres til konfirmantforeldremøter. Det vil være en fordel å kunne etablere et fast møtepunkt mellom menighetene og bydelsadministrasjonen for å drøfte andre aktuelle samarbeidsområder, som tilbud for alvorlig syke og døende og skilsmissegrupper. Fungerende bydelsdirektør foreslo også å invitere representanter for menighetene til ledermøter i bydelen for å presentere kirkens og menighetenes aktiviteter. Jeg er glad for møtet og for mulighetene som åpner seg for videre kontakt og samarbeid.
Stab og menighetsråd. Frivillighet
Tirsdag kveld fikk vi møte både det avtroppende og det påtroppende menighetsrådet. Dere er velsignet med god aldersspredning i rådet. Det gir håp om at alle aldersgrupper blir gitt oppmerksomhet i den kommende fireårsperioden. Takk til det gamle rådet og dets leder Steinar Andersen for arbeidet som er gjort, og lykke til med oppgavene som det nye rådet og dets leder Borgny Vestli står foran.
En menighetsstab er et arbeidsfellesskap der en oppmuntrer hverandre, identifiserer utfordringene og finner gode løsninger. Dere har fått reduserte midler de senere årene. Desto større er utfordringen med å finne gode løsninger for å få gjort det en vil. Det krever åpenhet og dialog der alle kjenner seg sett og verdsatt ikke bare i ord, men også ved at den enkelte får den plass i fellesskapet hun eller han trenger.
Staben i Lambertseter menighet er liten, men består av dyktige og kompetente medarbeidere: sokneprest Fredrik og menighetsforvalter Ingeborg, kapellan Asle og trosopplæringsleder Lars Kristian, diakonimedarbeider Jørgen som er et lim ikke bare i menigheten, men i Lambertsetersamfunnet, diakon Rannveig og kantor Kjetil. Men oppgavene er mange og ambisjonene store. Menigheten har nå fått tildelt diakonimidler til en prosjektstilling på deltid for å arbeide med rekruttering av frivillige. Jeg er glad for at Rannveig Bredesen nå tar fatt på denne oppgaven. Behov for frivillig innsats går igjen som en rød tråd gjennom mange av samtalene både i Lambertseter menighet og i andre menigheter.
Frivillighet handler ikke bare om å gjøre arbeidsoppgaver tilsatte ikke rekker. Frivillighet er grunnleggende i en menighets liv. Frivillighet handler om å bli sett og utfordret til ulike typer oppgaver, eller som en i menighetsrådet sa: ”få lov til å bidra med det en har”. En sa det slik: ”Jeg føler at jeg trengs og blir satt pris på”. Og en annen: ”Ved å bidra, føler jeg at jeg hører til”. Veien fremover er å tenke stort og frimodig om frivillighet og hvem som kan bli sett, invitert og utfordret.
Takk
Når jeg oppsummerer visitasuken, vil jeg takke for engasjementet og arbeidet som preger Lambertseter menighet ved den enkelte av dere i staben, ved dere i menighetsrådet – det gamle og det nye, og ved alle som deltar i menighetens liv.
Så vil jeg også takke for fellesskapet i visitasuken. Dere har lagt ned et stort arbeid i forberedelse og gjennomføring. Takk til menighetsrådene som har møtt oss, til elever, lærere og ledelse ved Lambertseter og Karlsrud skoler, til sykehjemsprest, ansatte og beboere på Lambertseter sykehjem, til konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj og andre i ledelsen i OBOS, til fungerende bydelsdirektør Vildgun Steinhaugen og ledelsen i Bydel Nordstrand, til dere som hadde ansvar for Torsdagstreffet på Lambertseter gård, til babysangere og ungdomsledere, til dere som stod for for matlaging og praktisk tilrettelegging på Supertorsdag, folkemøtet og ved andre anledninger. Takk til Anonyme Narkomane og glade Tro og Lys-deltakere. Takk for samarbeidet om en Sprell levende-gudstjeneste og for denne kirkekaffen. Det har vært og er godt å være sammen med dere, og jeg takker Gud for dere.
Gud velsigne Lambertseter menighet!