1. Hvorfor vil du være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker?
Jeg tror det er viktig at folkekirka gjenspeiler bredden i samfunnet, og mangfoldet i måten å leve med sin tro og ut sin tro på.
Jeg tror på at ei styrking av trosopplæringa som et bredt, synlig og inkluderende tilbud er nødvendig for å nå ut til og opp til potensialet kirka har som bærebjelke i samfunnet.
Jeg tenker også at satsinga på ungdomsarbeidet innenfor kirka er underprioritert i store deler av vårt bispedømme, og at det er vesentlig å revidere handlingsplanene for dette arbeidet.
Jeg tror på ei styrking av de enkelte sokns organer, slik at oppgavene kan møtes og løses på lokalt plan slik det er mest formålstjenlig.
Sist, men ikke minst, er jeg opptatt av hvordan vi møter likekjønnede par i kirka, og hvordan vi inkluderer homofile i vigslede stillinger. Mi overbevisning er at vi har et stort og viktig arbeid å gjøre på dette området for å vise at kirka virkelig står for et kjærlighetsbudskap.
2. Den norske kirke står overfor en krevende rekrutteringssituasjon til kirkelige stillinger. Hvordan bør vi i Sør-Hålogaland jobbe med dette fremover?
Jeg tror at det å satse på ungdomsarbeid er riktig vei å gå for å skape bredt engasjement innenfor kirka, og dermed rekruttere til framtidige stillinger. Ved å samarbeide med barne- og ungdomsorganisasjonene skaper vi tidlig tilknytning til kirka, og støper en grunnmur som lokalsamfunnene kan bygge sitt kirkelige engasjement på. Vi må også jobbe kontinuerlig med å la vårt bispedømme være et attraktivt bispedømme å gjøre tjeneste i, slik at nye medarbeidere får lyst til å gjøre tjeneste her og de som er her fortsatt ønsker å bli her.
3. Hvilke samfunnsspørsmål mener du folkekirka bør engasjere seg i?
Kirka skal stå opp for verdighet og rett for alle mennesker. Kirka bør være konstruktiv i sine innspill, og være en tydelig røst i samfunnet i kampen mot fattigdom, kampen for rettferdighet og spørsmål knyttet til klima og bærekraftig utvikling.
4. Den norske kirke har akseptert ulike syn på ekteskap mellom likekjønnede. Hvordan mener du dette bør tilrettelegges med hensyn til vielse og forbønn?
Jeg vil jobbe for ei kirke der alle mennesker kan føle seg velkommen og elsket, og der kirken er med på å feire kjærligheten mellom to mennesker. Derfor mener jeg kirka må ha ei vigselsordning for likekjønnede par.
I vår kirke er det to syn på dette, og jeg mener vi som kirke må bli flinkere til å leve med uenighet. Dersom det åpnes for vigsel må det legges til rette for fritaksordninger for dem som ikke ønsker å vie likekjønnede par.
I Åpen folkekirkes plattform heter det: «Vi ønsker en kirke som fremmer menneskeverd og motarbeider diskriminering. Vi ønsker en kirke som ser på alle som likeverdige og fremmer likebehandling uavhengig av for eksempel kjønn, seksuell orientering, etnisitet, alder og funksjonsevne. Vi ønsker en kirke som åpner for at likekjønnede par kan vies i kirken.»
5. Forholdet mellom staten og Den norske kirke er i endring. Hvilke muligheter og utfordringer ser du som følge av dette?
Nettopp fordi relasjonen mellom staten og kirka er i endring, er det viktig å sikre at Den norske kirke forblir en åpen, bred og inkluderende folkekirke for alle. Folk skal kjenne seg heime i kirka, og føle tilhørighet til menigheten.
I større grad enn tidligere vil disse endringene gi kirka større autonomitet; kirka kan sjøl legge føringer og bestemme hvem den henvender seg til, og hvilken måte den vil være kirke på. Kirka får også en ny mulighet til å tenke gjennom og ta gode valg i forhold til hva det betyr å være en bekjennende, åpen, tjenende og misjonerende folkekirke i dagens verden.
Utfordringene er mange. Vi må sikre demokratiske ordninger og ei kirke der alle som ønsker det kan finne rom for sitt liv. Det er viktig at det i prosessen med selvstendiggjøring tas hensyn til at kirka har ansvaret for mange ansatte, som ser med spenning på ei ny organisering av kirka. Det er viktig å få til gode prosesser som ivaretar alle de kirkelige ansatte, og lytter til arbeidstakerorganisasjonene. Når det gjelder forholdet mellom valgte og administrative organer, må det være tydelig at det er de valgte organer som styrer kirka. Soknet og soknets organer må styrkes, slik at den lokale kirka styrkes. Bispemøtet skal ha en selvstendig plass i kirkeordningen med ansvar for bl.a. liturgiske og læremessige saker.