1. Hvorfor vil du være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker?
Jeg har alltid vært medlem i den norske kirke, men det var først noen år etter min konfirmasjon at jeg begynte å engasjere meg i hvordan jeg ville kirken skulle være. Det frustrerte meg at noen av mine nærmeste venner ikke følte seg velkomne i kirken fordi de hadde «feil legning», tvil, ikke var der hver søndag og ikke hadde nok kunnskap om bibelen. De følte at de ikke hørte til i en tro hvor det i bunn og grunn handler om kjærlighet og tilgivelse, og det syntes jeg ble helt feil. Så jeg begynte å delta mer, lære mer og diskutere mer. Når jeg da fikk spørsmål om jeg ville delta i bispedømmerådsvalget på vegne av åpen folkekirke ble svaret selvfølgelig ja. Mitt ønske for kirken er at alle som kommer dit skal føle seg velkommen, man skal kunne stille spørsmål uten å føle seg sett ned på, vi skal ikke diskriminere men fremme likeverd og vi skal forsøke å hjelpe der vi kan.
2. Den norske kirke står overfor en krevende rekrutteringssituasjon til kirkelige stillinger. Hvordan bør vi i Sør-Hålogaland jobbe med dette fremover?
For en velfungerende kirke trengs engasjerte ansatte som både liker jobben sin og er stolt over den.
Jeg mener det er tiltak vi kan gjøre for å legge mer til rette for nettopp det.
Det første vil være en mer transparent ansettelses prosess. Når en utlysning blir gjort, skal alle som har kvalifikasjonene til denne jobben kunne søke, og ingen skal utelukkes på bakgrunn av diskriminering på noe sett. Det skal ikke være «skjulte agendaer» hvor de som utlyser stillingen tilrettelegger søknaden mest mulig for den ene personen de vil ha, men heller være åpen for alle som søker og ønsker å gi av sin tid og arbeidskraft til kirken.
Vi må ha profesjonelle arbeidsvilkår hvor de som er i stillinger som sårt trenges får anerkjennelse for jobben de gjør og at det ikke skal forventes at deler av arbeidsoppgavene skal være under frivillig arbeid, det er også flere stillinger som kan heves både i anseelse og lønnsnivå.
Vi må også legge til rette for kompetanseheving i stillingene.
3. Hvilke samfunsspørsmål mener du folkekirka bør engasjere seg i?
Som tidligere nevnt ønsker jeg at alle skal føle seg velkomne i kirken, at vi ikke skal diskriminere men tillate diskusjon og spørsmål og godta mangfoldet som faktisk bedrer oss og gjør oss tolerante og aksepterende. Jeg ønsker også at kirken skal si med klar røst at dette også gjelder utenfor kirken. Det er mange i verden som ikke har like gode kår som oss i Norge, det er mange som kommer fra virkeligheter vi ikke engang kan innbille oss med krig, sult, fattigdom og hvor folk blir drept for sin tro. Vi må ønske disse menneskene som ikke har noen annen plass å vende seg velkommen og hjelpe dem det vi kan. Vi må også tørre å uttale oss om andre saker, som miljøet. Vi lever på denne planeten og håper tross alt på å gjøre det en god stund til og da må vi forsøke å gjøre det slik at vi kan levere den videre til de neste generasjonene med god samvittighet.
4. Den norske kirke har akseptert ulike syn på ekteskap mellom likekjønnede. Hvordan mener du dette bør tilrettelegges med hensyn til vielse og forbønn?
Den eneste tilretteleggelsen jeg mener trenges i forhold til dette er en ny liturgi for vigsel av likekjønnede par som med fordel kan ligge så tett opp mot den gamle liturgien som mulig. Denne nye liturgien skal selvfølgelig også inkludere forbønn.
5. Forholdet mellom staten og Den norske kirke er i endring. Hvilke muligheter og utfordringer ser du som følge av dette?
Jeg ser skillet som har oppstått mellom stat og kirke som en positiv ting for kirken og dens deltagere. Kirken har nå mulighet til å bli enda mer selvstendig og det vil også styrke den demokratiske prosessen i kirken, medlemmer vil være mer klar over egen deltakelse og engasjere seg på lik linje som med statens demokratiske prosess.
En av utfordringene jeg tenker meg går hånd i hånd med det jeg skrev over, nemlig den demokratiske prosessen. Det blir opp til oss å forsøke å oppmuntre til aktiv deltakelse og engasjement i denne prosessen, å gjøre medlemmene mer bevisste på hva de kan gjøre for å forme kirken slik de vil, og ikke minst til å stemme ved kirkevalg!