1. Hvorfor vil du være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker?
Kirken trenger åpenhet og inkludering. Som tidligere kirkeverge har jeg vært så heldig å få se hvordan kirka kan engasjere og motivere gjennom å ta imot alle som ønsker det. Jeg har sett at kirken kan være der for alle, i sorg og i glede, uavhengig av hvem du er og hvordan du er. En åpen folkekirke skal ikke sortere mellom hvem som skal få lov, og hvem som ikke skal få lov til å delta. Dette engasjerer meg, og jeg håper jeg fortsatt kan få være med og jobbe for en åpen folkekirke.
2. Den norske kirke står overfor en krevende rekrutteringssituasjon til kirkelige stillinger. Hvordan bør vi i Sør-Hålogaland jobbe med dette fremover?
Gjennom å engasjere seg i medarbeiderne, og opptre som en ansvarlig rettferdig og profesjonell arbeidsgiver vil Sør-Hålogaland Bispedømmeråd kunne fremstå som en attraktiv arbeidsgiver.
3. Hvilke samfunsspørsmål mener du folkekirka bør engasjere seg i?
Folkekirka bør engasjere seg i alle samfunnsspørsmål. Og særlig i spørsmål knyttet opp mot å ta vare på skaperverket, nestekjærlighet, fattigdom og undertrykking. Kirka skal tørre å ta opp de vanskelige spørsmålene, og tørre å mene noe.
4. Den norske kirke har akseptert ulike syn på ekteskap mellom likekjønnede. Hvordan mener du dette bør tilrettelegges med hensyn til vielse og forbønn?
Jeg mener det bør innføres vigselsliturgi for vigsel av likekjønnede par.
I Åpen folkekirkes plattform heter det: «Vi ønsker en kirke som fremmer menneskeverd og motarbeider diskriminering. Vi ønsker en kirke som ser på alle som likeverdige og fremmer likebehandling uavhengig av for eksempel kjønn, seksuell orientering, etnisitet, alder og funksjonsevne. Vi ønsker en kirke som åpner for at likekjønnede par kan vies i kirken».
5. Forholdet mellom staten og Den norske kirke er i endring. Hvilke muligheter og utfordringer ser du som følge av dette?
Den norske kirke står fremfor store organisatoriske endringer. Sammenslåing av arbeidsgiverlinjene, sammen med endringer i organisasjonsstrukturen vil kunne gi muligheter til større profesjonalisering av kirken som arbeidsgiver. Endringen i relasjonen mellom stat og kirke gjør det nødvendig å fastholde hvilken kirke vi skal ha, om den fortsatt skal ha en bred oppslutning, der mange kan føle tilhørighet. Det blir derfor viktig å sikre at Den norske kirke forblir en åpen, bred og inkluderende folkekirke for alle.
Forholdet mellom valgte og administrative organer må tydelig vise at det er de valgte organer som styrer kirken. Soknet og soknets organer må styrkes, slik at den lokale kirke styrkes. Soknet sikrer nærheten til medlemmene, og gir grunnlag for en fortsatt demokratisk styring av kirken.
Det er bred enighet om at inndelingen av soknets styringsorganer bør videreføres. Endringen i organisasjonsstruktur i Den norske kirke er best tjent med at flere oppgaver og ansvar legges til soknets organer. Dette som en motvekt til at kirkens sentrale organer overtar flere av statens oppgaver.
Det er viktig at det i prosessen med selvstendiggjøring tas godt hensyn til at kirken har ansvaret for mange ansatte. Det vil kreves mye av alle parter i den forestående omstillingen. Det er særlig viktig å få til gode prosesser som ivaretar og trygger alle de kirkelige ansatte. Derfor vil det være nødvendig å lytte til arbeidstakerorganisasjonene i denne prosessen.
Bispemøtet skal ha en selvstendig plass i kirkeordningen med ansvar for bl.a. liturgiske og læremessige saker.