1. Hvorfor vil du være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker?
Jeg er glad i kirken vår og har vært engasjert i den på ulike vis, de senere år bl.a. som leder av bispedømmerådet og medlem av Kirkemøtet. Jeg ønsker fortsatt å bidra til at kirken videreutvikles som en åpen, landsdekkende og demokratisk folkekirke som den enkelte vil tilhøre, engasjere seg i og/el. arbeide i.
Jeg er opptatt av at bispedømmets visjon ”Folkekirka i Sør-Hålogaland: Ei åpen dør i tro, håp og kjærlighet”, blir vektlagt og kan bli opplevd slik av den enkelte. Dette bl.a. ved at kirken formidler aktuell forkynnelse, gir trosopplæring og livsnær diakoni. Jeg ønsker en kirke uten terskler der dåpen er eneste medlemskriterium og at kirkens medlemmer opplever seg som likeverdige og fullverdige medlemmer uavhengig av forskjeller det måtte være mellom oss.
2. Den norske kirke står overfor en krevende rekrutteringssituasjon til kirkelige stillinger. Hvordan bør vi i Sør-Hålogaland jobbe med dette fremover?
En satsing på ungdomsarbeid vil kunne være positivt for rekruttering. Til dette kan vi blant annet samarbeide med barne- og ungdomsorganisasjonene. Vi kan utfordre unge såvel voksne til å ta utdanning/videreutdanning slik at de kan gå inn i ulike kirkelige stillinger. Vi må også jobbe kontinuerlig med å la vårt bispedømme være et attraktivt bispedømme å gjøre tjeneste i, slik at nye medarbeidere får lyst til å gjøre tjeneste her og de som er her fortsatt, ønsker å bli her. Likeså tror jeg ”fremsnakking” av det å arbeide i kirken, virker rekrutterende.
3. Hvilke samfunsspørsmål mener du folkekirka bør engasjere seg i?
Kirka skal stå opp for verdighet og rett for alle mennesker, og bør være en kritisk røst i samfunnet, blant annet når det gjelder kamp mot fattigdom, kamp for rettferdighet og spørsmål knyttet til klima og bærekraftig utvikling.
4. Den norske kirke har akseptert ulike syn på ekteskap mellom likekjønnede. Hvordan mener du dette bør tilrettelegges med hensyn til vielse og forbønn?
Jeg har gjennom flere år arbeidet for at vi som kirke må lage en vigselsordning for likekjønnede par! Jeg vil fortsette å jobbe for en kirke der alle mennesker kan føle seg velkommen og elsket, og der kirken er med på å feire kjærligheten mellom to mennesker. I vår kirke er det to syn på dette og jeg mener vi som kirke må bli flinkere til å leve med uenighet. Dersom det åpnes for vigsel må det legges til rette for fritaksordninger for de prester som ikke ønsker å vie likekjønnede par.
I Åpen folkekirkes plattform heter det: ”Vi ønsker en kirke som fremmer menneskeverd og motarbeider diskriminering. Vi ønsker en kirke som ser på alle som likeverdige og fremmer likebehandling uavhengig av for eksempel kjønn, seksuell orientering, etnisitet, alder og funksjonsevne. Vi ønsker en kirke som åpner for at likekjønnede par kan vies i kirken.”
5. Forholdet mellom staten og Den norske kirke er i endring. Hvilke muligheter og utfordringer ser du som følge av dette?
Endringen i relasjonen mellom stat og kirke gjør det nødvendig å fastholde hvilken kirke vi skal ha. Om den fortsatt skal ha en bred oppslutning, der mange kan føle tilhørighet. I denne perioden blir det viktig å sikre at Den norske kirke forblir en åpen, bred og inkluderende folkekirke for alle. Mulighetene er at kirken selv i større grad enn tidligere, vil legge føringer og bestemmelser for hvordan den vil være kirke. Dette er også en god mulighet for kirken til å gjennomtenke hva det betyr å være en bekjennende, åpen, tjenende og misjonerende folkekirke i dagens verden. Utfordringene er mange. Vi må sikre demokratiske ordninger og en kirke der alle som ønsker det, kan finne rom for sitt liv. Det er viktig at det i prosessen med selvstendiggjøring tas godt hensyn til at kirken har ansvaret for mange ansatte som ser med spenning på en ny organisering av kirken. Det blir derfor viktig med gode prosesser som trygger de ansatte under omstillingene. Forholdet mellom valgte og administrative organer må tydelig vise at det er de valgte organer som styrer kirken. Sognet og sognets organer må styrkes, slik at den lokale kirke styrkes. Bispemøtet skal ha en selvstendig plass i kirkeordningen med ansvar for bl.a. liturgiske og læremessige saker.