1. Hvorfor vil du være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker?
Jeg vil være med da jeg vil være med på å gi mine innspill til og være med på å påvirke det arbeidet som gjøres i bispedømmerådet.
Jeg ønsker at bispedømmerådet skal være et aktivt, initiativrikt og engasjert organ innen kirkeliv og samfunnsliv.
Mine hjertesaker:
-
Arbeide fram ei inkluderende og åpen folkekirke der mennesker kjenner seg heime, blir tatt godt imot, får ei åndelig «vitamininnsprøyting».
-
Arbeide fram ei samfunnsengasjert kirke som tør å ta standpunkt i kontroversielel saker, saker som gjelder både den enkelte og i store spørsmål som klima, innvandring mm
2. Den norske kirke står overfor en krevende rekrutteringssituasjon til kirkelige stillinger. Hvordan bør vi i Sør-Hålogaland jobbe med dette fremover?
Flere måter:
-
Utfordre enkeltpersoner i den enkelte menighet helt konkret
-
Arbeide for å bedre arbeidssituasjon, boforhold og lønn for de ansatte; gjøre det slik mer attraktivt å jobbe i kirken
-
Vise utad at vi i Sør-Hålogaland er ei aktiv, positiv og engasjert folkekirke som «tør der andre ikke våger». Dvs være synlig i mediabildet på en god måte. Vise aktuelle personer at jobber du i vårt lag, vil du få være med i et bispedømme der det skjer.
3. Hvilke samfunsspørsmål mener du folkekirka bør engasjere seg i?
Først og fremst klimaspørsmålet. Der har vi både som enkeltmedlemmer og kirke et stort forvalteransvar og dermed en plikt til å engasjere oss.
Kirka må også være synlig og fornyende i debatten omkring vår nye landsmenn.
Kirka bør også engasjere seg på en positiv måte ang sentralisering. Kirka må tørre å si ifra når bosetting, livsgrunnlag mm blir radikalt endret for både den enkelte og samfunn.
Framfor alt: kirka må stå fram for den svake part.
4. Den norske kirke har akseptert ulike syn på ekteskap mellom likekjønnede. Hvordan mener du dette bør tilrettelegges med hensyn til vielse og forbønn?
Jeg mener at ekteskap mellom likekjønnede må tillates i kirken med hensyn til vielse og forbønn.
5. Forholdet mellom staten og Den norske kirke er i endring. Hvilke muligheter og utfordringer ser du som følge av dette?
Den største utfordringa ligger i at vi kan miste noe av det «limet» som tross alt gjør at mange sogner til kirken. Gjennom dette «limet» har kirken en mulighet til å nå den enkelte som den ellers ikke vil gjøre. Økonomien for kirka kan også være en viktig faktor oppe i
dette.
Et skille mellom kirke og stat kan på den andre siden skape muligheter for ei positiv nytenkning og nyskapning. Legge grunnlaget for ei folkekirke der medlemmer blir aktivisert og føler seg inkludert på en annen måte enn i dag.