Kurt Solstrøm

1. Hvorfor vil du være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker?

Jeg ønsker at det samiske engasjementet skal ivaretas og styrkes på alle nivåer i kirkens struktur. Med de reformer og strukturendringer som står foran oss nå blir dette særdeles viktig.
Vi må ha fokus på utvikling av samisk kirkeliv, dette er en meget viktig oppgave og det må være kontinuitet i arbeidet.
Samarbeidet mellom nivåer i kirken, bispedømme, fellesråd og menighetsråd må opprettholdes og på enkelte områder styrkes.


2. Den norske kirke står overfor en krevende rekrutteringssituasjon til kirkelige stillinger. Hvordan bør vi i Sør-Hålogaland jobbe med dette fremover?

Det er viktig å synliggjøre overfor ungdommer og andre hva det vil si å jobbe i kirken, vi jobbe aktivt og systematisk med å synliggjøre hvor interessante og spennende stillinger vi kan tilby.
Tror at trosopplæringsarbeidet vil være en viktig del av dette arbeidet.


3. Hvilke samfunsspørsmål mener du folkekirka bør engasjere seg i?    

Det er viktig at kirka engasjerer seg i samfunnsspørsmål spesielt i verdispørsmål, her må kirka være klar og tydelig.
Kirka må også våre klar i tydeliggjøring av samisk, både i kirkas struktur og virke.
Å ta standpunkt til de partipolitiske synspunktene må kirka være forsiktig med, men kirka må heller ikke være redd for å engasjere seg i enkeltsaker. Kirka må da være klar, tydelig og prinsipiell.

4. Den norske kirke har akseptert ulike syn på ekteskap mellom likekjønnede. Hvordan mener du dette bør tilrettelegges med hensyn til vielse og forbønn?

Jeg har også forståelse for at det er delt syn i kirken, på denne saken som så mange andre saker. Jeg mener at åpenhet for individet må være sentralt.
Jeg mener det bør utvikles en liturgi for vigsel av likekjønnede. Kirken vil da kunne møte homofile og lesbiske med respekt og verdighet på en helt annen måte.


5. Forholdet mellom staten og Den norske kirke er i endring. Hvilke muligheter og utfordringer ser du som følge av dette?

Vi trenger en organisering som legger til rette for livet i menighetene. Kirken må strukturere seg opp mot kommunene, og ikke opprettholde strukturer som går på tvers av statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning.
Vi må finne gode løsninger for ledelse i fellesrådene og i den enkelte menighet. Jeg ønsker ikke at kirkevergene i framtida skal overprøve prestene innen deres fagfelt, men ser heller ikke at en geistlig tittel er synonym med gode lederegenskaper.