1. Hvorfor vil du være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker?
Bispedømmerådet og Kirkemøtet har et stort ansvar for hvordan kirken utvikler seg videre de neste årene. Jeg ønsker å være med å påvirke og bidra positivt til kirkedemokratiet. Da jeg ble spurt om å stille til valg, kjente jeg at det var naturlig å si ja.
Jeg er glad i kirka og engasjert i mange ulike typer spørsmål som angår meg både personlig og som kirkelig ansatt.
Min hjertesak er at visjonen om en åpen folkekirke skal være tydelig for alle som er i kontakt med kirka. Det betyr igjen at jeg er opptatt av hvordan vi driver arbeid for barn og unge, at jeg har et sterkt engasjement for gudstjenestelivet og for kunst- og kulturarbeidet i kirka, for å nevne noe.
2. Den norske kirke står overfor en krevende rekrutteringssituasjon til kirkelige stillinger. Hvordan bør vi i Sør-Hålogaland jobbe med dette fremover?
Jeg tror det er viktigste er å fokusere på det lokale arbeidet: At trosopplæringsarbeidet har gode vilkår, at det legges til rette for at kirkemusikeren kan ha barnekor og orgelelever og at konfirmantene får gode møter med en engasjert og troverdig kirke. Dersom de som jobber i kirka opplever at de har meningsfulle og spennende jobber, vil det være til inspirasjon for neste generasjon.
3. Hvilke samfunnsspørsmål mener du folkekirka bør engasjere seg i?
Bibelens budskap er radikalt, og kirka må tørre å ha en tydelig stemme i viktige verdispørsmål. I saker som omhandler menneskeverdet, vern av jorda vår, bærekraftig forbruk og ikke minst solidaritet med fattige, undertrykte og utstøtte både i vårt eget samfunn og internasjonalt, må vi tørre å ta standpunkt. Samtidig er det viktig at det også i kirka er rom for uenighet og ulike politiske standpunkt.
4. Den norske kirke har akseptert ulike syn på ekteskap mellom likekjønnede. Hvordan mener du dette bør tilrettelegges med hensyn til vielse og forbønn?
Ekteskapet er en god ordning for forpliktende samliv. Heterofile og homofile par bør ha like rettigheter til å velge forbønn eller ekteskapsinngåelse i kirken. Jeg synes det er trist at kirken ikke åpner for vielse av likekjønnede par. Vi aksepterer at samfunnet gjennom århundrene har endret seg i mange andre etiske spørsmål, og jeg synes det er underlig at motstanden mot homofil kjærlighet fortsatt er så stor, med den kunnskapen og åpenheten vi har om homofili i dag.
Så lenge det ikke finnes en liturgi for vielse av homofile par, har ikke kirken tatt konsekvensen av at det finnes to syn. Jeg mener at prester som ønsker å vie homofile og lesbiske par også må gis anledning til å følge sin overbevisning. Jeg vil arbeide for at det utarbeides en liturgi for vielse og forbønn av likekjønnede par.
5. Forholdet mellom staten og Den norske kirke er i endring. Hvilke muligheter og utfordringer ser du som følge av dette?
At kirken er skilt fra staten gir kirken en mer selvstendig posisjon, med mulighet til å være med å utfordre i viktige verdispørsmål. Kanskje kan også den friere posisjonen gjøre dialogen med andre kirkesamfunn både i Norge og internasjonalt lettere, fordi vi har et likere utgangspunkt.
En utfordring kan være å få til en demokratisk struktur som sikrer at det brede lag av kirkens medlemmer har reell innflytelse når avgjørelser skal tas. Blant annet er det viktig at kirken, når den utnevner egne ledere, tar hensyn til det mangfoldet som finnes blant kirkens medlemmer. Jeg mener det er viktig at kirkens ledelse speiler de ulikhetene som finnes blant annet i teologiske spørsmål, kjønn og i geografisk tilhørighet.