1. Hvorfor vil du være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker?
Jeg vil være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet for å styrke samhandlingen og samarbeidet mellom menighetene, fellesrådene og bispedømmerådet og fordi jeg vil være med og påvirke hvordan kirken skal organiseres i framtida. Jeg ønsker at fokus i bispedømmet skal være hvordan vi kan legge til rette for livet i menighetene.
2. Den norske kirke står overfor en krevende rekrutteringssituasjon til kirkelige stillinger. Hvordan bør vi i Sør-Hålogaland jobbe med dette fremover?
Først og fremst må vi skape levende menigheter som er attraktive arbeidsplasser. Vi må synliggjøre hvor interessante og spennende stillinger vi kan tilby, og vi må få fram hvor mange fordeler det kan være med å bo og jobbe utenfor de store byene. Det er også viktig at vi gjør det interessant for flere unge i vårt eget bispedømme å velge utdanning med tanke på jobb i kirka.
Med tanke på rekruttering av prester må vi også få til langt bedre samhandling mellom bispedømmerådet som arbeidsgiver og menighetene der prestene skal ha sin tjeneste.
3. Hvilke samfunnsspørsmål mener du folkekirka bør engasjere seg i?
Folkekirka bør være tydelig og engasjert i samfunnsspørsmål som dreier seg om etikk, om menneskeverdet og om forvalteransvaret. Kirka skal innta tydelige standpunkt i viktige verdispørsmål, og skal ikke være redd for standpunkt som kan være kontroversielle.
Kirka bør være forsiktig med å bli tatt til inntekt for partipolitiske standpunkter, men ikke være redd for å tale tydelig også i politisk omdiskuterte saker. Det er viktig at kirka taler klart om verdier og om målsetninger som følger av disse verdiene, men en bør kanskje være mer forsiktig med å ta stilling til faglig, politisk eller ideologisk begrunnede virkemidler.
4. Den norske kirke har akseptert ulike syn på ekteskap mellom likekjønnede. Hvordan mener du dette bør tilrettelegges med hensyn til vielse og forbønn?
I dette spørsmålet har jeg ennå ikke klart å bli enig med meg selv. I debatten om vielse av likekjønnede er det langt enklere å finne logiske brist i andres resonnement enn å konkludere med hva en mener selv. Jeg synes det vanskelig å være enig med en del av de mest liberale, som jeg opplever har en argumentasjon der Bibelen blir nedgradert fra å være Guds ord til en ala carte meny. Men jeg er selv usikker på om de bibelske tekstene om homofilt samliv egentlig kan sies om omtale et trofast og forpliktene forhold. Samtidig synes jeg det er vanskelig å si at homofilt samliv, dersom det skulle være galt, er mer i strid mer i strid med bibelens lære enn det materialistiske livet jeg (og de fleste av oss) selv lever, og knapt løfter en finger for å ta ett oppgjør med.
5. Forholdet mellom staten og Den norske kirke er i endring. Hvilke muligheter og utfordringer ser du som følge av dette?
Jeg ser nesten bare muligheter. Den ene utfordringen som er verdt å nevne er å sikre en forutsigbar finansiering av Den norske kirke. Vi trenger en organisering som legger til rette for livet i menighetene. I utgangspunktet bør mest mulig makt og innflytelse ligge nærmest mulig der kirken møter sine medlemmer, der ordet forkynnes. Det kan finnes fagfelt der den enkelte menighet og det enkelte fellesråd blir for små til å ha egne ansatte med spesialkompetanse, men det kan løses uten at arbeidsgiveransvaret for alle ansatte skal flyttes lengre bort. Jeg ønsker ikke at kirkevergene i framtida skal overprøve prestene innen deres fagfelt, men ser heller ikke at en geistlig tittel er synonymt med gode lederegenskaper. Vi må finne gode løsninger for ledelse i (de nye) kommunene og i den enkelte menighet, og trolig blir det ikke likt overalt. I en tid med voksende mangel på prester tror jeg ikke det er hensiktsmessig at vi skal bruke mer av prestenes arbeidstid på ledelse og administrasjon enn vi allerede gjør.