1. Hvorfor vil du være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker?
Jeg er sykepleier og diakon og har jobbet i Rønvik menighet i 12 år og har dermed lang erfaring som jeg tror vil komme til nytte. Det er dessuten lenge siden vi har hatt noen ansatte fra Bodø inn i BDR. Mine hjertesaker er ungdom og deres plass i kirken. Dessuten alle som strever med livene sine. De som er i sorg, de syke, de som har flyktet fra sine hjem og søker opphold. I tilegg har jeg mye fokus på de som har lyst å være en del av kirken men som ikke føler at de passer inn.
2. Den norske kirke står overfor en krevende rekrutteringssituasjon til kirkelige stillinger. Hvordan bør vi i Sør-Hålogaland jobbe med dette fremover?
Vi bør arbeide med stadig større fokus på ungdommer slik at de vil/kan velge en kirkelig stilling. Da må ungdommene få kjenne de menneskene som jobber i kirken. Det er viktig med svært nære relasjoner bygget opp over år. Arbeidet rundt ungdomsrådet og kirketing og samarbeid med frivillige organisasjoner er svært viktig. Samarbeidet med Nordland KFUK og KFUM om spesielt ungdomsarbeid er avgjørende for rekruttering. Vi teller mange kirkelige ansatte som har vært med her i sin ungdom. Det viser seg at kontinuerlige ungdomstiltak er svært viktige. Trosopplæringen de siste årene har vært fantastisk men vi mangler allikevel mye på langvarige kontinuerlige tiltak. Speider ungdomskor, klubb og Ten Sing er slike tiltak som vi må bruke mer ressurser på.
3. Hvilke samfunnsspørsmål mener du folkekirka bør engasjere seg i?
Kirken kan gjerne engasjere seg klimaspørsmål da det er skaperverket det handler om og ansvaret vi har for jorden og våre etterkommere. Vi bør ikke være engstelige for å bli beskyldt for å være for politiske. Det at vi er tydelige gjør at folk kan engasjerer seg og snakke med og til oss. Kirken bør også engasjere seg i alle spørsmål hvor mennesker lider nød. De sultne, de utrygge, de skadde, de syke. Det betyr at vi kan engasjere oss i flyktningene, de fengslede, de som ikke har jobb.
4. Den norske kirke har akseptert ulike syn på ekteskap mellom likekjønnede. Hvordan mener du dette bør tilrettelegges med hensyn til vielse og forbønn?
Jeg mener at siden vi har to syn må det legges til rette for at de menneskene som går inn i et likekjønn ekteskap borgerlig får forbønn i kirken. Jeg mener at det kan utarbeides en liturgi ved ekteskapsinngåelse. Jeg er altså for at likekjønnede skal kunne vies i den norske kirke så lenge kirken har vigselsrett.
5. Forholdet mellom staten og Den norske kirke er i endring. Hvilke muligheter og utfordringer ser du som følge av dette?
Jeg ser store utfordringer i dette. Økonomisk fordi vi kanskje får mindre penger å bruke hvis vi blir færre medlemmer. Noen vil melde seg ut dersom de føler at de ikke er velkommen. Det er viktig at vi som kirke ønsker alle mennesker velkommen inn i kirken med hele seg. Gud ønsker at alle mennesker skal tro på han. Mulighetene er at de som fortsatt blir stående i kirken kanskje vil være mer aktive og tydeligere. Utfordringen er også at vi i innad i kirken stadig er uenige og utydelige. Slik det var nå med debatten om likekjønnet ekteskap i kirken. Det er for mange medlemmer helt uforstående. Dette tenker jeg er noe vi må lever med dersom vi virkelig ønsker å være en folkekirke noe som for meg betyr at vi som er i kirken er av mange meninger. Vi må tåle at vi er mange forskjellige kulturer innenfor en og samme kirke.