1. Hvorfor vil du være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker?
Historisk spennende tid i møte – interessant å ta del i samarbeidet om framtida.
Raus, åpen og inkluderende – med rom for alle og blik for den enkelte.
Aksept for at barn og unge kal synes og høres – «ingen ting om oss – uten oss».
2. Den norske kirke står overfor en krevende rekrutteringssituasjon til kirkelige stillinger. Hvordan bør vi i Sør-Hålogaland jobbe med dette fremover?
Parallellt med det å framstå som raus, åpen og inkluderende må kirken samtidig tørre å være tydelig – OG til tider moraliserende.
Rekrutteringsarenaer dersom dette ikke er utprøvd; være tilstede på yrkes- og utdanningmesser – ikke med forkynnelse, med med informasjon, llokalt nærvær og langsiktig rekruttering i fokus. Ta del i samfunnsdebatten som slike arenaer gir rom for. Framsnakke et arbeidsliv tilknyttet kirka som en mangfoldig mulighet.
«Ka DU trur?» som arbeidstittel……
3. Hvilke samfunnsspørsmål mener du folkekirka bør engasjere seg i?
Etikk, miljø, kultur – gode oppvekstvilkår for barn og unge.
4. Den norske kirke har akseptert ulike syn på ekteskap mellom likekjønnede. Hvordan mener du dette bør tilrettelegges med hensyn til vielse og forbønn?
Jeg mener at kirken – folkekirken for alle, bør innføre forbønnsliturgi og anerkjenne ekteskap mellom likekjønnede.
5. Forholdet mellom staten og Den norske kirke er i endring. Hvilke muligheter og utfordringer ser du som følge av dette?
Jeg tenker at det er godt at Den norske kirke gis rettslig handleevne og at det settes én arbeidsgiverlinje. Videre at soknets selvstendighet – slik det framgår av departementets/regjerningens forslag, skal opprettholdes. Det vil dog være en utfordring å videreføre et sterkt, lokal-kirkelig demokrati.
Jeg er usikker på om dagens valgordning er den rette, sett i lys av lav valgoppslutning – et uttrykk «svakt demokrati» og kun et mindratalls anliggende. Valgordningen for forvaltningsmodellene bør ytterligere gjenomgås. Kirkeforvaltning må drøftes parallelt med den kommunale reorganiseringen som pågår, slik at kirkeforvaltning blir et anliggende som anerkjennes ut over det engasjement soknet/menigheten forfekter. Begrepet robuste enheter må gis en klarere definisjon.
Navn og benenvelser synes noe uklare; «Den norske kirke» og «Folkekirken» er jeg noe usikker på om gir uttømmende akespt og forståelse.