1. Hvorfor vil du være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker?
Jeg vil være med i bispedømmerådet for å styrke stemmen til oss unge som skal tilhøre denne kirka de neste 60 årene, og vil være med på å gjøre kirka vår modig, fremtidsrettet og inkluderende for alle. Mine hjertesaker er å:
- Øke rekrutteringen til kirkelig utdanning, som er en nødvendighet dersom vi fremover fortsatt skal kunne ha faglig dyktige og profesjonelle kirkelige ansatte som kan ta imot og ta vare på folk i glede og sorg.
- Sikre en åpen folkekirke hvor alle mennesker skal føle seg velkommen og elsket, slik Jesus møtte menneskene, og dermed en kirke hvor likekjønnede par også skal få gifte seg.
- Ta vare på skaperverket gjennom å ta klimaendringene på alvor, og presse politikerne til å gjøre endringer i kraft av det særskilte ansvaret vi har fått som mennesker til å ta vare på Guds skaperverk.
2. Den norske kirke står overfor en krevende rekrutteringssituasjon til kirkelige stillinger. Hvordan bør vi i Sør-Hålogaland jobbe med dette fremover?
Ved å aktivt legge til rette for møter der ungdom i kirka får kontakt med noenlunde likealdrende personer som nå studerer mot kirkelig tjeneste, og gjennom smakebiter på hva det vil innebære å jobbe i kirka gjennom for eksempel gjennom andaktskurs og vitnesbyrd. Vi er nødt til gjennom unge som har valgt kirkelig retning å vise for ungdom at det går an å velge kirkelig utdanning i 2015, og vise hvordan det er et godt valg for flere, og ikke bare ”superkristne”.
3. Hvilke samfunnsspørsmål mener du folkekirka bør engasjere seg i?
Som nevnt overfor er klimaendringene et ansvar folkekirka har et særskilt ansvar for, og i aller høyeste grad bør engasjere seg i.
I tillegg vil ethvert spørsmål som omhandler menneskers verdighet i samfunnet være aktuelt for folkekirka, deriblant det offentliges behandling av flyktninger og andre innvandrere.
Folkekirka også et ansvar for kampen mot fattigdom som den bør ta på seg, og ta på alvor.
4. Den norske kirke har akseptert ulike syn på ekteskap mellom likekjønnede. Hvordan mener du dette bør tilrettelegges med hensyn til vielse og forbønn?
Jeg mener Den norske kirke ikke har akseptert ulike syn på ekteskap mellom likekjønnede før vi har vedtatt rett til vielse for likekjønnede par. Frem til det eventuelt skjer har Den norske kirke kun latt et syn råde, nemlig det mot vielse av likekjønnede.
Den beste løsningen, mener jeg, er å åpne for vielse av likekjønnede par, men at den enkelte prest skal kunne ha lov til å reservere seg mot det dersom det strider mot vedkommendes overbevisning.
5. Forholdet mellom staten og Den norske kirke er i endring. Hvilke muligheter og utfordringer ser du som følge av dette?
Det er ikke å legge under en stol at å ha staten som ”storebror” har påtvunget Den norske kirke en del endringer i liberaliserende retning som ville tatt langt lengre tid hadde Den norske kirke stått alene. Å ikke ha staten like nært vil kunne få moderniseringen av Den norske kirke til å stagnere, og vil kunne føre til at vi blir mer bakstreversk enn vi har vært til nå. Samtidig står vi friere til å gå vår egen vei, og ikke bli påtvunget reformer ovenfra som vi ikke er klare for ennå. Trosopplæringen må i tillegg nå ut bredere til alle døpte.