1. Hvorfor vil du være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker?
Som engasjert medlem av Den norske kirke følte jeg det som min plikt å være villig til å stå på lista over kandidater til bispedømmerådet da jeg ble spurt om det.
Bispedømmerådet behandler mange saker av stor betydning for menighetene i vårt bispedømme. Det er bispedømmerådet som tilsetter menighetsprester, fordeler en del av de statlige tilskuddene og utvikler planer for kirkens virksomhet.
Mange spennende og viktige oppgaver.
Min hjertesak må vel være å legge forholdene til rette for et aktivt og mangfoldig menighetsarbeid rundt om i vårt bispedømme. Mitt ønske er at det skal finnes gode tilbud til alle aldersgrupper i alle menighetene og at vi kan få etablert mange arenaer hvor Guds ord kan bli forkynt.
2. Den norske kirke står overfor en krevende rekrutteringssituasjon til kirkelige stillinger. Hvordan bør vi i Sør-Hålogaland jobbe med dette fremover?
Ved å markedsføre vår flotte landsdel samt sørge for gode arbeidsmiljø i våre menigheter som de ansatte trives i. Større aktivitet i menighetene vil også være en nøkkel til å tiltrekke seg nye medarbeidere.
3. Hvilke samfunnsspørsmål mener du folkekirka bør engasjere seg i?
Folkekirka bør engasjere seg i de store samfunnsspørsmålene, men være forsiktig med å fronte meninger som kan bli tolket som støtte til ulike politiske partier.
Klimautfordringene og en mer rettferdig fordeling av godene i verden er et par store samfunnssaker som folkekirka bør fortsette å engasjere seg i.
Mellommenneskelige verdier og ulike verdigrunnlag har vist seg å gi store utfordringer etter hvert som vi får et stadig større mangfold av kulturer og religioner i vårt eget land. Her har må folkekirka ha et stort og tydelig engasjement.
4. Den norske kirke har akseptert ulike syn på ekteskap mellom likekjønnede. Hvordan mener du dette bør tilrettelegges med hensyn til vielse og forbønn?
Dette er en vanskelig sak hvor jeg mener man må ha stor respekt for at det finnes ulik syn hos våre prester på hva de føler blir rett for den enkelte å gjennomføre.
Forbønn for et likekjønnet par som velger å leve sammen burde være en selvfølge for de som ønsker det. Vielser mener jeg derimot at vi må respektere at det finnes prester som ikke føler det blir rett for dem å gjennomføre.
5. Forholdet mellom staten og Den norske kirke er i endring. Hvilke muligheter og utfordringer ser du som følge av dette?
Folkekirka har etter skille mellom stat og kirke fått stadig større selvstyre. Dette er etter min mening en bra utvikling. Det gjør det mulig å utvikle kirka til å bli et sted hvor det er forkynnelsen av Guds ord som står i sentrum, og ikke bare de store seremonier og tradisjoner.
Samtidig er det viktig at kirka har stor nok takhøyde til at den kan være en folkekirke hvor alle føler seg hjemme.