1. Hvorfor vil du være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker?
Jeg håper at mine erfaringer kan bidra til å utvikle en åpen kirke der folk kan utfordres til engasjement og føle seg hjemme. Jeg vil blant annet ta med meg erfaringene fra grasrota i en liten menighet, fra arbeidsgiverrollen i privat næringsliv og fra et utadrettet, samfunnsorientert yrkesliv.
Jeg er opptatt av at Kirka må finne arbeidsmåter og strukturer som tar hensyn til den sterke folkekirketradisjonen i Nord-Norge og som fungerer også i små lokalsamfunn. Samtidig må kirka være åpen for nye uttrykk og former som gjør budskapet tilgjengelig og relevant for folk i dag.
2. Den norske kirke står overfor en krevende rekrutteringssituasjon til kirkelige stillinger. Hvordan bør vi i Sør-Hålogaland jobbe med dette fremover?
I tillegg til å peke på at det er flott å bo og arbeide i Nord-Norge, vil det være viktig å utfordre voksne mennesker med ulik erfaringsbakgrunn til å kvalifisere seg for kirkelig tjeneste. Rekruttering og muligheten til å bygge og utvikle attraktive fagmiljøer må også vektlegges når framtidig struktur for menigheter/sogn fastsettes.
3. Hvilke samfunnsspørsmål mener du folkekirka bør engasjere seg i?
Den lokale kirka må engasjere seg bredt i hverdagen til folk, og særlig for de svake i samfunnet.
Kirkemøtet skal ikke være en resolusjonsmaskin, men enkelte ganger er det riktig å ta klare standpunkt i overordnede politiske spørsmål. Dette kan være saker om forvaltning av skaperverket, fordeling, menneskeverd og internasjonal solidaritet.
4. Den norske kirke har akseptert ulike syn på ekteskap mellom likekjønnede. Hvordan mener du dette bør tilrettelegges med hensyn til vielse og forbønn?
Jeg mener Den norske kirke må ha en liturgi for fullverdig vigselshandling for likekjønnede ektepar. Samtidig må hensynet til samvittighetsfrihet ivaretas.
5. Forholdet mellom staten og Den norske kirke er i endring. Hvilke muligheter og utfordringer ser du som følge av dette?
Det kan bli krevende og i noen sammenhenger uvant å stå på egne bein. Samtidig kan dette bidra til større bevissthet om hva det innebærer å være kirke og det kan føre til større mobilisering av medlemmene. Dette forutsetter imidlertid at terskelen for å bidra er lav og at folk kan identifisere seg med kirka. Kirkas styrende organer får også en spesielt viktig rolle denne perioden.