1. Hvorfor vil du være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker?
Jeg er glad i kirka og har vært engasjert i kirkelig arbeid på lokalplanet. Kirkepolitikk er interessant, og nå har jeg lyst til å være med på bispedømmenivå og landsplan.
De viktigste oppgavene til kirka er opplæring av de døpte og bygging av fellesskap. Det lokale fellesskapet må bygges med utgangspunkt i gudstjenesten.
Ved sida av dette må det bygges et grunnlag for demokratisk styring av folkekirka, nå som kirkestyret løsrives fra statlig styring.
2. Den norske kirke står overfor en krevende rekrutteringssituasjon til kirkelige stillinger. Hvordan bør vi i Sør-Hålogaland jobbe med dette fremover?
Samtidig som vi må oppfordre ungdom nordfra til å utdanne seg til kirkelige stillinger, må vi arbeide systematisk med motivering, opplæring og tilleggsutdanning av folk som allerede bor og arbeider i landsdelen, slik at de kan bli godt kvalifisert til å søke stillinger i kirka.
Kirka må framstå som en ryddig arbeidsgiver som stiller krav til medarbeiderne, slik at de sammen kan ta vare på og utvikle et godt arbeidsmiljø.
3. Hvilke samfunnsspørsmål mener du folkekirka bør engasjere seg i?
Kirka bør engasjere seg gjennom handling; vi skaper større respekt og forståelse gjennom det vi gjør enn ved det vi sier. Handling vil si å gi tilbud også i distrikt med spredt bosetting, det vil si å legge til rette for alle som trenger spesiell tilrettelegging, det vil si å ha en god miljøprofil. Forøvrig bør kirka oppfordre folk til å engasjere seg på alle plan i samfunnet, men ikke slik at kirka sjøl opptrer som et politisk parti.
– Viktigst er det å løfte fram menneskeverdet.
4. Den norske kirke har akseptert ulike syn på ekteskap mellom likekjønnede. Hvordan mener du dette bør tilrettelegges med hensyn til vielse og forbønn?
Kirka har gått en lang veg på dette feltet. Hva som er rett eller galt kan ikke avgjøres ved ei avstemming. Når vi har lært oss å leve med at folk innafor Den norske kirke har forskjellig syn på militærtjeneste, et spørsmål som gjelder liv og død, må vi også kunne lære oss å leve med ulike syn på homofilt samliv.
Kirka som organisasjon må da ha respekt både for dem som vil leve homofilt, og for dem som mener slikt samliv er i strid med Guds skaperverk og Jesu lære. Det er ikke sikkert det er ulike syn på dette om 30 år. Men i respekt for begge syn, kan vi ikke i dag slå fast hva kirka vil lære om dette i framtida.
Jeg kan slutte meg til tilrådinga fra bispemøtets flertall, når de ikke fant «tilstrekkelig læremessig grunnlag for å avvise at homofile kan ordne sitt samliv etter dagens ekteskapslovgivning», og av hensyn til samholdet i kirka først ville utarbeide en forbønnsliturgi for borgerlig inngått likekjønnet ekteskap.
5. Forholdet mellom staten og Den norske kirke er i endring. Hvilke muligheter og utfordringer ser du som følge av dette?
Når Den norske kirka ikke lenger er styrt av Konge og Storting, må den arbeide aktivt og bevisst for å holde posisjonen som det norske folkets kirke. Kirka skal være til stede over hele landet, både i nye boområder og der folk bor spredt. Videre er det viktig å få på plass en god rådsstruktur, både lokalt og nasjonalt. Nasjonalt har vi til nå ikke kommet bare heldig ut i arbeidet med de reformene som er satt i gang i kirka.
Det lokale arbeidsgiveransvaret må plasseres i en region som er stor nok til at det styrende fellesrådet kan opptre som profesjonell arbeidsgiver, men ikke større enn at fellesrådet beholder nærheten til hver enkelt menighet. Et slikt råd kan kanskje organiseres på prostinivå. Her vil en mulig kommunereform gjøre det nødvendig å revidere prostigrensene.
Alle kirkelig ansatte bør arbeide under samme ledelse. Samtidig må biskopen ha ansvar for tilsyn og rettleiing for alle som arbeider i vigslede stillinger.