1. Hvorfor vil du være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker?
Jeg ønsker å være med i bispedømmerådet fordi jeg er medlem av den norske kirke, er både døpt og konfirmert i kirka. Det er viktig å få inn ungdom i rådet, slik at man får perspektiv fra alle aldersgrupper. Først tenkte jeg at dette har jeg ikke nok kunnskap til å stille som kanditat for, men etter hvert fant jeg ut at dette er virkelig noe for meg. Jeg har hele mitt liv vært engasjert, hatt flere verv og er opptatt av samfunnet. Studie mitt er også veldig samfunnsrettet og jeg tror nok at med min kunnskap, mitt engasjement, min ståpå vilje og mitt ønske om å lære nye ting- vil kunne komme godt til nytte i bispedømmerådet.
Mine hjertesaker er det å jobbe for de svake mennesker i samfunnet, jeg er opptatt av at vi alle er like mye verdt uansett hvor i livet og hvilken fase i livet man er i. Kirka burde være et rom for alle, det skal være et sted du kan komme uansett hvor i livet og hvilken fase i livet du er i – åpent for alle. Kirka skal være både stillhet og ro, men også et sted for glede og underholdning der vi deler gode opplevelser.
2. Den norske kirke står overfor en krevende rekrutteringssituasjon til kirkelige stillinger. Hvordan bør vi i Sør-Hålogaland jobbe med dette fremover?
Ansetter vi en person som vi tror kan skape seg et liv på plassen han/hun blir ansatt så tror jeg nok sjansen er større for at vedkommende vil bli lengere. Det er viktig å tenke litt langsiktig, vi trenger noen som har kommet for å være – en god stund…
3. Hvilke samfunnsspørsmål mener du folkekirka bør engasjere seg i?
Jeg mener det er viktig at kirka engasjerer seg i flere samfunnsspørsmål…
Kirka bør engasjere seg i alt fra å sosiale ulikheter til fattigdom og sosiale problemer generelt. Videre mener jeg kirka bør engasjere seg i de som har behov for. Dette handler om nestekjærlighet, det at man skal hjelpe sine medmennesker.
Videre mener jeg at det er viktig å engasjere seg i barn og unge, for å verve nye medlemmer og for å få det kristne livssynet inn tidlig.
4. Den norske kirke har akseptert ulike syn på ekteskap mellom likekjønnede. Hvordan mener du dette bør tilrettelegges med hensyn til vielse og forbønn?
Jeg mener at alle burde hatt like rettigheter når det gjelder å gifte seg i kirka. Det å være homofil er ikke en sykdom, men en legning. Det er ikke slik at man er mindre verdt fordi man blir glad i en av samme kjønn… Jeg mener at i 2015 er det virkelig på tide at dette blir tatt opp og at vi kommer et steg videre. Det handler ikke om vi og dem, men om oss. Vi er alle likeverdige og verdifull i kraft av det å være menneske.
Samtidig er det litt spesielt at man som homofil ønsker å skulle gifte seg i et trosamfunn som ikke støtter dems avgjørelse. Kristendommen fokuserer på viktigheten av det å føre slekta videre, at man skal få barn, det kan du ikke gjøre om du er sammen med en av samme kjønn. Her er det viktig at vi ser flere sider av saken og prøver å se flere perspektiver.
Til slutt vil jeg bare si at kirka er ikke ”et rom for alle” om vi ikke aksepterer homofili.
5. Forholdet mellom staten og Den norske kirke er i endring. Hvilke muligheter og utfordringer ser du som følge av dette?
Ved at kirka blir mindre sammen med staten så vil det åpne for at kirka kan ta mer avgjørelser uten å måtte ta hensyn til hva staten mener. Kirka blir mer selvstendig.
Utfordringene med dette er at jeg tror Norge vil miste litt mer av det kristne verdigrunnlaget. Mindre samarbeid fra staten vil kunne føre til at kirka ikke får mindre og mindre status i samfunnet. Dette vil kunne føre til at kristne verdier som de som er på samme alder som meg har fått inn i oppveksten, vil kunne forsvinne mer og mer.. som for eksempel det å ha kristendom i grunnskolen . Norge har de siste hundre årene vært bygd på kristne verdier.
Økende globalisering vil også kunne ha påvirkning på kirkas status. Jo mer kunnskap man får om andre religioner, jo mindre vil man kunne føle at kristendommen er den viktigste religionen. Dårligere forhold mellom staten og den norske kirke vil føre til at kirka får mindre støtte fra staten.