1. Hvorfor vil du være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker?
Har hatt muligheten til å få være med å bidra i menighetsrådet vårt gjennom 10 år, har lært enormt mye om kirken, de ansatte og deres jobbsituasjon, og ønsker å stille meg til disposisjon for være med og utvikle bispedømmerådet videre.
Mine hjertesaker er å få være med og legge til rette for en god arbeidssituasjon for våre ansatte rundt om i menighetene, samt jobbe for at barn og unge har det bra.
2. Den norske kirke står overfor en krevende rekrutteringssituasjon til kirkelige stillinger. Hvordan bør vi i Sør-Hålogaland jobbe med dette fremover?
Vi må være dyktige til å legge til rette for at de som søker jobber hos oss ser det som attraktivt å jobbe hos oss, og så må vi se ut mot våre nordiske venner og rekruttere til våre stillinger.
3. Hvilke samfunnsspørsmål mener du folkekirka bør engasjere seg i?
Kirken må være topp engasjert i at våre innbyggere har det bra i Norge, det er også viktig å hjelpe og ta imot de fra andre deler av verden som trenger hjelp, og sist men ikke minst, ta vare på klimaet vårt!
4. Den norske kirke har akseptert ulike syn på ekteskap mellom likekjønnede. Hvordan mener du dette bør tilrettelegges med hensyn til vielse og forbønn?
Jeg har en sterk mening om at alle vi mennesker må behandles likt også i kirken. Samtidig må vi akseptere at det er noen som er imot at homofile ekteskap skal inngås i kirken, slik er det i et demokrati.
Jeg personlig mener at det bør åpnes for vielse i kirken, men at det må taes hensyn til de prester som reserverer seg imot denne handlingen, og at bispedømmet jobber for å legge til rette for at der det er mulig kan vielse gjennomføres.
5. Forholdet mellom staten og Den norske kirke er i endring. Hvilke muligheter og utfordringer ser du som følge av dette?
Det er sikkert en fin ting for kirken at man skiller lag med staten, det som bekymrer meg er økonomien rundt om i menighetene’? Vi har jo sett at når reformer innføres blir det lovet penger som gulrot, men etter noen år så forsvinner pengene og da sliter man, dette har vi jo sett gjennom trosopplæringsreformen, når prosjektet var over så startet problemene med å ha nok finansiering til videre drift.
Så min konklusjon er at jeg mener vi bør holde på dagens ordning.