Salme 31,15-16.
«Vi er nå i en ny situasjon». Slik har myndighetene innledet hver pressekonferanse i denne koronatiden. Vi er inne i ei ny tid.
Hver tid er jo ei ny tid, men den siste tida har vært helt spesiell: Stadig ny informasjon. Vi sovner med oppdateringer og våkner med oppdateringer. Det gjør oss etter hvert mentalt slitne. Det er mye å ta inn. Vi mister kontrollen. Det oppleves skremmende. Flere har sagt at det er som å leve i en film. En apokalyptisk film. Vi trenger å være våkne og følge med, og samtidig unne oss hvile. Psykiateren Ingvard Wilhelmsen minner oss på om at det nå er viktig å spise godt, sove godt, trene jevnlig og slappe av. Det styrker immunforsvaret og den mentale helsen.
Det er tydelig at vi nå ser konturene av ei tid som både kjennes ukjent, uforutsigbar og usikker. Mye ansvar blir lagt i myndighetenes hender, og i hverandre sine hender. Vi ser at denne tida også fører med seg mye godt. Vi blir kreative. Vi oppdager hva som er viktig i livet og hva vi betyr for hverandre. Vi prioriterer på nye måter. Når vi selv blir sårbare, kan vi også i større grad evne å sette oss inn i andres sårbarhet. Kirkens fastetid, som vi er midt inne i nå, minner oss om at vi alle er avhengig av hverandre. Og at vi alle kan bidra. I disse dager legger Kirkens Nødhjelp ut sin fasteaksjon digitalt på nettet. Med å respondere på denne aksjonen, kan vi være med og gjøre noe helt konkret. I år handler fasteaksjonen om vann for alle. Rent vann som forutsetning for blant annet å forebygge smittespredning.
Mine tider er i din hånd, skriver David i Salme 31 i bibelen. Det er selvfølgelig mye som er i vår egen hånd. Vi er forvaltere. Vi har fått frihet og ansvar og er i stand til langt på vei å forme vår framtid. Men dypest sett er våre tider i Guds hånd. Livet handler om fortid, nåtid og fremtid. Det som er bak oss, kan vi ikke gjøre noe med. Det som er foran oss, kan vi ikke se. Vi vet kun om det som er nå. «Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag, skriver Paulus.» (2.Kor 2b)
Når bibelen taler om både nåtid og fremtid, er det med et kall om å vende oss til Gud. Et kall til å løfte blikket og feste det på Jesus, i tillit til han som er alle steds nærværende. Hans hånd er stor og mektig nok til å romme oss alle.
Salme 31 i bibelen er en bønnesalme; der David ber om nåde, styrke og vern: Nåde over fortid, styrke over dagen i dag og vern mot det som truer vår fremtid. Vi kan i denne tiden få be med David:
Herre, vi søker tilflukt hos deg,
la oss aldri bli til skamme!
Fri oss ut i din rettferdighet!
Vend øret til oss, skynd deg og redd oss!
Vær oss et vern, en klippe,
En borg til frelse. Du er vårt berg og vår borg
For ditt navns skyld fører og leder du oss.
Vi setter vår lit til deg, Herre,
Vi sier: Du er vår Gud. Våre tider er i din hånd. (v. 1-4, 5-6)