Slik kan du bestille dåp og starte planleggingen

Enten du vil bli døpt selv eller døpe barnet ditt, er du velkommen i Den norske kirke. På denne siden er en rekke vanlige spørsmål og svar i planleggingen av den store dagen.

Hvordan bestille dåp?

Bestilling av dåp skjer på kirken der du bor sine nettsider.

De aller fleste har digital påmelding via menighetens nettsider eller gjennom et Kirketorg (som f.eks. Oslo).

Bruk søkefeltet nederst på siden til å finne ut hvilken kirke og menighet som er din.

 

Ofte stilte spørsmål i planleggingen av dåp

Grunnleggende om dåp i Den norske kirke

Hvem kan bli døpt?

Alle kan bli døpt, en kan døpes når som helst i livet. Det vanligste i Den norske kirke er at barna døpes innen de er ett år. Noen døpes i forbindelse med konfirmasjon, og også voksne blir døpt i Den norske kirke. 

Les mer om dette og finn historier om andre som har valgt dåp her

Hva er forskjellen på dåp og navnefest?

Dåpen er en feiring der vi feirer og gleder oss over at et menneske blir en del av et enda større fellesskap. I dåpen feirer vi livet. Sammen med menigheten, slekt og venner ønskes den døpte varmt velkommen i fellesskapet. Dåpen skjer oftest i kirken der en bor.

Dåp er ikke seremoni hvor vi får navn, men naturligvis spiller navnet en sentral rolle, fordi navnet er viktig for vår identitet. Det er akkurat dette mennesket som blir døpt, det unike individet som er skapt av Gud.

Navnefest er en seremoni i regi av Human-Etisk forbund. Navnefesten foregår ofte på rådhuset, kulturhuset eller samfunnshuset der en bor og er en seremoni der en ønsker barn velkommen til verden.

Navnefest er for barn, mens dåp kan gjøres når som helst i livet. Det er likevel sterk tradisjon i Norge for å feire at et barn har kommet til verden med dåp.

Når er det mulig å bli døpt?

Det er i hovedsak tre muligheter for å bli døpt i menigheten:

  1. Dåp i søndagens gudstjeneste
    Dåp foregår som oftest i gudstjenesten på søndagen. Ofte har flere familier meldt opp til dåp samme søndag. De som skal døpes blir båret eller går inn i prosesjonen i starten av gudstjenesten. Dåpsfølget sitter som regel fremme på egne plasser i kirken. De som blir døpt blir en del av menigheten, og alle fremmøtte blir oppfordret til å ta godt imot den nydøpte. 

  2. Egne dåpsgudstjenester
    Noen steder arrangeres det egne dåpsgudstjenester. Dette skjer som oftest på en søndag eller lørdag. Det er også mulig å legge til rette for dåp utenom de vanlige gudstjenestene eller dåpsgudstjenestene. Ta kontakt med kirken der du bor for mer informasjon om dette. 

  3. Drop-in-dåp, åpen dåpsdag eller dåpsfest 
    Stadig flere menigheter legger til rette for en eller flere dager i året der de som ønsker det kan "droppe innom" for å bli døpt. Dåpsliturgien (det som blir sagt og gjort i selve dåpen) og rammene for registrering og innmelding i kirken er akkurat som ved vanlig dåp. Det er vanlig at menigheten kan stille med faddere ved drop in-dåp. Vanligvis trenger man ikke melde seg opp til dåp i forkant av drop in, det er nok å møte opp til samtale og dåp den dagen det er annonsert! 

Praktiske spørsmål om dåp

Hvordan bestille dåp?

For å bestille dåp må du ta kontakt med kirken der du bor, de aller fleste har digital påmelding via menighetens nettsider. Bruk søkefeltet nederst på siden til å finne menigheten der du bor.

Hva koster det å bli døpt?

Det koster ingenting å bli døpt i Den norske kirke, det er helt gratis.

Hvor kan jeg/barnet mitt bli døpt?

Du kan bli døpt der du ønsker, men det er mest vanlig å døpe der man bor.

Ta kontakt med kirken der du bor eller der du ønsker dåp, så kan dere sammen finne ut av dette.

Når er det vanligst å bli døpt?

Man kan bli døpt når som helst i livet.

Det er mest vanlig at barn blir døp innen de er ett år.

Det er ingenting i veien for at voksne, ungdommer og større barn bli døpt. Dåpen er en stor begivenhet, uansett.

Hvordan foregår en vanlig barnedåp?

Dåpen er som regel tidlig i gudstjenesten. Først blir det lest fra Bibelen om hvorfor vi døper barna våre.

Vi leser trosbekjennelsen høyt sammen og synger en dåpssalme.

Det helles vann i døpefonten, og presten ber en bønn for det som skal skje.

Dåpsfamilien kommer frem til døpefonten, og en i følget tar av dåpsluen hvis barnet har det. Presten spør den som bærer barnet hva barnet heter.

Så «tegner» presten et kors over barnet, før han eller hun øser tre håndfuller med vann over barnets hode og sier: «Jeg døper deg til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn».

Et dåpslys blir tent, som familien får med seg hjem. Mange steder blir barnet løftet opp og presentert for menigheten som blir bedt om å ta godt imot den døpte.

Dåpshandlingen avsluttes med at presten oppfordrer foreldre og faddere til å be for barnet, lære det selv å be og bruke Bibelen og nattverden.

Les mer om dåpen og rammene, selve liturgien, for dåp på "Slik foregår en dåp" nederst på denne siden.

Hvem bærer barnet til dåp?

Det er vanlig at en av foreldrene eller en av fadderne bærer – og holder –barnet i barnedåpen. Dette er valgfritt, en annen kan også gjerne bære barnet, for eksempel bestemor eller bestefar. Større barn, ungdommer og voksne går selv. 

Når barn døpes, må det ha dåpskjole?

Nei, det må det ikke, men dette er en tradisjon som mange familier setter pris på. Du kan selv velge om barnet skal ha på dåpskjole eller noe annet. Bruk det antrekket som du selv synes passer best for å markere den høytidelige anledningen.

Leie dåpskjole av kirken?

Mange menigheter har en dåpskjole som kan lånes eller leies, sjekk om dette er mulig hvis dere ikke har en arvekjole eller ønsker å bruke penger på en ny.

Hvor kommer tradisjonen om dåpskjole fra?

Det er vanlig å kle barnet i en lang, hvit dåpskjole. Symbolikken er blant annet at barnet vokser inn i troen sin, slik man som konfirmant har en lang, hvit kjole som passer akkurat. Mange har en dåpskjole som går i arv i familien.

 

 

Hva er en dåpssamtale?

Etter at det er avtalt dåp i kirken, tar presten eller en annen ansatt kontakt for å avtale dåpssamtale. Samtalen skjer enten med foreldre/foresatte til barnet, eller med den som skal bli døpt, hvis det er snakk om eldre barn, ungdom eller voksene.

Når dåpsdagen nærmer seg vil presten eller en annen i din lokale kirke ta kontakt med deg/dere for å avtale tid og sted for en dåpssamtale. Noen ganger er det en individuellsamtale, andre ganger er det en gruppesamtale med flere dåpsforeldre. Dåpssamtalen handler om hva dåpen er, hva som skjer på dåpsdagen og de verdier som følger i hverdagen. Du kan stille alle spørsmål du har om dåp, tro og kirken.

Dette kan enten skje sammen med den enkelte familie eller ved en fellessamling med andre som skal ha dåp. Her samtales det om hva dåp er og om praktiske forberedelser knyttet til gudstjenesten og dåpshandlingen.

Tenk gjennom om det er noen spesielle behov eller ønsker som du vil snakke med presten om. Ønsker dere en spesiell salme, eller vil noen i familien lese dåpstekstene fra Bibelen? Lurer du på hvor dere kan gå hvis babyen gråter eller det må skiftes bleie? Spør om det dere lurer på.

Hvem kan jeg rådføre meg med om jeg er i tvil om dåp?

Dåp er kanskje ikke et valg alle nødvendigvis blir helt sikre på, men man kan velge kan velge å døpe selv om de er i tvil. Du er velkommen til dåp uten å være sikker på alt eller enig i alt.

Rådfør deg gjerne med kirken der du bor eller snakk med andre som har døpt. Du kan også lese historier om andre som har døpt eller blitt døpt selv. F.eks:

Det kan også være lurt å gå på en gudstjeneste hvor det er dåp for å få en opplevelse av hvordan det er. Finn ut hva som skjer i kirken der du bor på skjerikirken.no. Mange vanlige gudstjenester inneholder dåp.

Hvorfor må man være døpt for å bli konfirmert?

Dåp og konfirmasjon henger sammen. For å bli konfirmert må man først være døpt. Konfirmasjon kommer fra det latinske ordet «confirmare» som betyr å bekrefte og styrke. I konfirmasjonen bekrefter Gud løftet som ble gitt i dåpen.

Alle kan delta i konfirmanttiden, samtidig er dåpen en forutsetning for å delta i den avsluttende konfirmasjon. Hvis man ikke er døpt kan man bruke konfirmasjonstiden til å finne ut om man ønsker dåp.

Faddere

Hva vil det si å være fadder?

Å være fadder er å være et vitne om at en annen person er blitt døpt.

Når faddere og foreldre reiser seg før dåpen, blir det slått fast at de er vitner til at barnet er døpt med en kristen dåp, at de har et ansvar for omsorg og å be for barnet. Presten slår også fast at fadderene har ansvar for å hjelpe barnet til å vokse i troen.

Tidligere var det slik at faddere overtok omsorgsansvaret for barnet, dersom foreldrene skulle dø. Slik er det ikke lenger. Å være fadder innebærer ingen rettslige forpliktelser.

Det er ingen fasit på hva en fadder skal gjøre, det er mange måter å følge opp fadderløfte på. Noen bruker dåpsdagen til å finne på noe sammen med fadderbarnet sitt eller sender en liten dåpshilsen. Men å ha omsorg for barnet, hjelpe til at barnets tro kan ha en plass i hverdagen og be for barnet opplever mange som gode fadderoppgaver.

Hvem kan være fadder?

En fadder må ha fylt 15 år og som hovedregel være medlem av Den norske kirke. Minst to av fadderne må være til stede ved dåpshandlingen.

Det er ingen øvre grense for antall faddere. Som fadder er du vitne om at personen er døpt med en kristen dåp. 

Medlemmer av andre kirkesamfunn kan være faddere så lenge de aksepterer barnedåp. Ta gjerne kontakt med menigheten, dersom du lurer på om en person kan være fadder eller ei.

 

Hva er forskjellen på gudmor/gudfar og fadder?

I Den norske kirke er ikke gudmor eller gudfar en offisiell tittel. Å ha faddere er derimot et krav.

Mange bruker tittelen gudmor/gudfar på den som bærer barnet i dåpsseremonien. Hvem som er gudmor eller gudfar registreres ikke i det kirkelige registeret.

Kan vi bytte ut eller legge til faddere etter dåpen?

Det er ikke mulig å gjøre om på, faddere er vitner på at dåpen er funnet sted og det kan derfor ikke legges til faddere senere. Men det er jo selvfølgelig mulig å ha folk som har en fadderlignende rolle selv om de ikke er faddere på papiret.

Faddere er i utgangspunktet vitner til selve dåpshandlingen – og har ingen juridiske plikter utover å være et vitne på at dåpen har skjedd.

Ved spesielle grunner kan man likevel søke til biskopen om å fjerne fadder(e) – eventuelt bytte ut. Kontakt gjerne menigheten der du bor, for å diskutere om dette er aktuelt i ditt tilfelle.

Selskap etter dåpen 

Må jeg arrangere selskap etter dåpen?

Noe av det fine med dåpsfesten er at det ikke finnes noen regler for hvordan denne skal arrangeres. Det er opp til barnets foreldre eller den døpte selv om de vil ha en fest og hvordan den skal være. I mange familier er dåpsdagen en flott anledning til å samle slekt og venner til fest for å feire den døpte. 

Det er fullt mulig å ha dåp uten å måtte ha et stort selskap i etterkant. Tenk gjennom hva som er det viktigste for dere som foreldre eller deg som har valgt dåp selv. Ikke la tanken på en omfattende og kostbar fest bli en hindring for å feire livet og en ny begynnelse.

En enkel samling med de aller nærmeste kan bli akkurat like fin og minneverdig som en stor feiring med alle mulige festingredienser. 

Skal dere invitere til selskap, så begynn planleggingen av det praktiske i god tid slik at alle får like stor glede av dåpsdagen. Kanskje det er mulig å be familie eller venner om hjelp til baking, servering eller rydding?

Gir man gave når noen blir døpt?

Det er hyggelig å finne en dåpsgave som varer. Det finnes dåpsgaver i alle prisklasser.
Eksempler på gaver kan være:

  • Bøker er en fin gave, det kan for eksempel være en barnebibel, en sangbok eller en eventyrsamling.
  • Barnebestikk, en rangle eller et krus i for eksempel sølv. Kanskje finnes det en gammel dåpsgave i familien som du kan gi videre. Det kan være en god idé å kjøpe sølvgaver i en bruktbutikk.
  • Du kan også gi et smykke (kors), et møbel eller et kunstverk.
  • Noen gir penger, enten som kontanter eller innskudd på en konto.
  • Man kan tenke litt mer utradisjonelt å gi et abonnement på et blad, dåpsklubben Tripp Trapp eller medlemskap i forening.
  • Hvis det er mulig kan det være hyggelig å skrive, eventuelt å få inngravert, navnet, dåpsdatoen eller en hilsen på gaven.
  • En opplevelse som barnet får sammen med deg senere i livet kan også være en fin gave å glede seg til sammen. 

Kan man leie lokale til dåpsfesten av kirken?

I flere kirker eller menighetshus går det an å leie lokale til dåpsfesten. Spør menigheten om dette er mulig der dere skal ha dåp.

 

Finn din kirke

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"