På søndag feires allehelgen i kirker over hele landet, hvor vi minnes de som har gått bort det siste året, og navnene på disse leses opp i kirkene. Vi kjenner ikke navnet på alle sivile ofre i Israel og Palestina, men vil minnes dem også.
Det blir klokkeringing også andre steder i landet. Klokkene i Nidarosdomen og i Oslo domkirke vil ringe fredag 3.11.
Et barn dør hvert 10. minutt i Gaza. Barn som skulle gå til skolen, leke, le og lære. Barn som er det aller kjæreste for noen.
Tar del i sorgen
«Hva kan vi by dem» spør poet Tale Næss i et nylig publisert dikt. «Ett minutts stillhet? Eller to?». Det vi kan gjøre kjennes så lite i denne sammenhengen.
Men det gjør en forskjell at vi stanser opp. At vi tar det inn. Tar del.
«For det er ikke størrelsen på sorgen det kommer an på, men at det sørges», står det videre i diktet.
Med Domkirkens klokker tar vi del i sorgen. Kirkeklokkene har til oppgave å ringe inn til samling og til høytid. På fredag går vi inn i Allehelgens-helgen hvor vi minnes de døde. Navnene til de som er gått bort det siste året, vil bli lest opp i kirkene.
Vil minnes alle uskyldige som lider
Vi kjenner ikke navnene til alle disse barnene i Gaza. Men vi vil ikke glemme dem. I fredagsmessen vil vi minnes dem og alle uskyldige som lider i denne krigen som nå utspiller seg.
Klokkeringingen er for alle sivile ofre i Israel og Palestina. Det blir ingen rettferdig fred før traumene etter alle dødsfallene er lindret og leget.
Vi kan alle ta del i sorgen på hver vår måte. La sinnet og maktesløshet gjøres til handling. Tenne et lys. Be en bønn. Lese et dikt. Minnes i stillhet. Eller brøle i protest.
Tekst av Sokneprest Hans Jørgen Morvik og domprost Gudmund Waaler