Bakgrunnen var at konfirmantene bruker å besøke eldre på institusjoner i Sel kommune, og dette har vært en gledelig begivenhet for begge parter. Men i år måtte vi legge hodene litt i bløt, for hvordan få til dette når vi stort sett ikke skal treffes og det er besøksrestriksjoner? Løsningen ble et gammelt skrin med postkort fra 1950 – tallet og opp til i dag, med motiver fra hele Gudbrandsdalen og turistplasser i Norge.
Gud ønsker at vi skal hjelpe hverandre og være gode mot hverandre, og en «neste» er alle de som trenger oss. Det inkluderer både kjente og fremmede. Flere av de eldre på institusjonene er vant til at konfirmantene kommer på besøk, og ser frem til det. Et postkort erstatter ikke dette møtet, men kan kanskje gi litt glede både for sender og mottaker? Spesielt fordi mange av den eldre generasjonen har hatt et forhold til brevskriving. Neste år håper vi at ung møter eldre kan skje fysisk, men først skal diakonen ta postveska og i samarbeid med ansatte på institusjonene fordele kort. Mer om den hendelsen kommer senere i måneden.
(foto: Astrid M. Sæther)
Sel kirke: Hva skal jeg skrive? Ikke så lett å komme på, men en av deltagerne konkluderte det greit: «Det er vel ikke så nøye, viktigst at de får en hilsning fra oss».