Festerens har rettigheter og plikter i medhold av lov
Festeren er den som har rett til å bestemme hvem som skal gravlegges i graven og som har rett til å forsyne graven med gravminne samt ellers rå over den. Festeren har også plikt til å holde graven i hevd.
Dersom avdøde hadde festet egen grav, kan den som etter § 9 har rett til å sørge for gravferden, utøve de rettighetene som er nødvendig for å gjennomføre gravferden (som om en var fester).
Denne personen tar en rekke avgjørelser i forbindelse med gravferden:
- Om avdøde skal kremeres eller om det skal være jordbegravelse
- I hvilken kommune, gravplass og grav som avdøde skal gravlegges
- Hvilken seremoni og seremonisted som skal benyttes ved gravferden
- Den som er ansvarlig for gravferden vil normalt også kunne være ansvarlig for graven etter gravlegging. Andre etterlatte kan be kommunen avgjøre om noen andre etterlatte vil være ansvarlig for graven
Ansvarlig for gravferden
Den som er ansvarlig for gravferden vil ofte legge vekt på avdødes ønsker, men det er ingen lovmessig plikt til dette. Den ansvarlige for gravferden vil normalt også være ansvarlig for utgifter i forbindelse med gravferden.
Dersom det ikke foreligger noen spesiell erklæring fra avdøde, har avdødes etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Etterlatte kan gi avkall på retten til å sørge for gravferden, og retten går da videre til den neste i rekken av etterlatte. Ved uenighet om hvem som har rett til å sørge for gravferden, kan saken avgjøres av kommunen der avdøde bodde. Dette kan skje der f.eks. flere søsken som var barn av avdøde ikke er enige om hvem som skal ha ansvaret. Denne avgjørelsen kan ikke påklages.
Den som har fylt 18 år, kan i en skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert. Alle som er fylt 18 år kan utpekes til å sørge for gravferden, men man kan gi avkall på sin rett.
Samboendes rett til å sørge for gravferden kan likestilles med ektefeller hvis man på tidspunktet for dødsfallet var i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerforhold. Kulturdepartementet har pekt på følgende momenter som skal vektlegges i vurderingen av om samboende skal likestilles med ektefeller; Om de har felles barn, er registrert på samme adresse i folkeregisteret, varigheten av samboerforholdet, hvorvidt det har vært brudd i samlivet og om de samboende har opprettet testament som tilgodeser den andre.
Dersom ingen sørger for gravferd, skal den besørges av kommunen. Kommunen får da alt ansvaret som ellers ligger til den av etterlatte som er ansvarlig for gravferden.