Den engelske oversettelsen av Aasmund Olavsson Vinjes dikt er kanskje lettere å forstå enn originalteksten på «Den særde»:
«But flowers bloom in these scars, and the blooming flower is watered by tears».
Teksten er utarbeidet i forkant av gudstjenesten.
Blomster kan på sin stille måte bære håp om fremtid og fred som ikke underkjenner menneskers smerte. Blomstertemaet dukker opp i flere av gudstjenestens tekster, og i domprostens åpningsord. Oslo Domkor synger «Den særde» under lystenningen. Stykket er tonsatt av Edvard Grieg. Domkantor Kåre Nordstoga vil også improvisere rundt temaet. Blomsten som går igjen i dekorasjonene er fuchsia – tåre. Den står ved kirkens hovedinngang, ved lystenningsstedene og på hovedalteret. Eviggrønne eføy pryder lysglobene og blander seg med tårene. Pasjonsblomsten bærer allerede i sitt navn bud om både lidenskap og lidelse, og har ofte blitt knyttet til lidelseshistorien i evangeliet om Jesus på korset. Solsikken gjenspeiler tro og håp i dag, der den ligner skapelsessolen fra sentrum i domkirkens store takmaleri, og bærer budskap om «liv og lys som skal fortsette å komme, - uansett hva som skjer i livet.».
Bakgrunn
I 2011 flyttet Arbeiderpartiet sin administrasjon til domkirkens kontorlokaler dagen etter at deres egne kontorer ble bombet. Samtidig startet en jevn strøm av mennesker sin vandring til Oslo domkirke, og tusenvis av blomster ble lagt utenfor kirken i respekt for de 77 livene som gikk tapt, i protest mot vold og som et synlig tegn på at vi midt i vår forgjengelighet vil søke livet og fellesskapet.
I etterkant er til sammen 3 ½ tonn blomster blitt samlet sammen, og en million mennesker er antatt å ha vært innom domkirken i løpet av de første fem ukene etter 22. juli 2011. Siden terrorhandlingen har det hver sommer vært gudstjeneste 22. juli i Oslo domkirke.
Selve gudstjenesten
- 22. juli er blitt en merkedag for oss som folk. Som i 2011 åpner vi domkirken for at ingen skal kjenne seg alene i sorgen, eller i protesten mot ondskapen som da rammet oss. Vi samles for å fornye barmhjertighetens og håpets kraft slik den også preget tiden etter 22.juli for fire år siden.
Oslo biskop Ole Christian Kvarme
Oslo domkirke har satt overskriften: «Fredstanker, fremtid og håp» på gudstjenesten. Ordene er gamle. Det var Profeten Jeremia i det gamle testamente som benyttet disse ordene da han ville trøste sitt folk som måtte leve i eksil. Som bibeltekst er ordene blitt til lindring og håp i alle slags situasjoner med avvisning, utenforskap, tap, fortvilelse og død. Sorgen og smerten har en selvsagt plass i dagens gudstjeneste, og med denne gudstjenesten vil Oslo domkirke uttrykke at disse – og alle slags følelser - hører hjemme i fellesskapet. Det er når vi deler at vi kan finne kraft til å gå videre i livet. Det vonde vi har opplevd som enkeltmennesker og samfunn, kan også gi vekst. «Blomster vil vokse i såret. Tåren vil vanne.» - slik Aasmund Olafsson Vinje også minner oss om i teksten som synges i gudstjenesten.
I starten av gudstjenesten synges den kjente Davidssalmen nr. 121: «Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene». Denne salmen har sammen med inngangsalmen «Velt alle dine veier» fulgt kirken gjennom hele dens historie og forteller om Herren som gir trøst og trygghet gjennom livet. Fredsmotivet vil være viktig i gudstjenesten og Domkoret ledsaget av dirigent Vivianne Sydnes fremfører «Peace I leave with you» av Knut Nystedt under gudstjenesten. Samtidig som lystenningen synger Domkoret «Den særde», som betyr «den sårede», med musikk av Edvard Grieg og tekst av Aasmund Olavsson Vinje. Domprosten nevner deler av Vinjes tekst i innledningsordene: «Håpet om at fagre blomster ikke har tatt skade når snøen smelter.». Ellers synges «Vi rekker våre hender frem» og «Å leva det er å elska». Gudstjenesten rundes av med postludium skrevet av Felix Mendelssohn: «Fra orgelsonate i c-moll, op. 65. nr. 2: Grave – Agadio» som spilles av domkantor Kåre Nordstoga.
Lystenning
Lystenning er en måte å fokusere sin oppmerksomhet på. Slik er det i mange religioner. Det å tenne lys sammen som uttrykk for fred, håp og bønn er blitt vanlig i Den norske kirke. Hver dag fyller besøkende i domkirken de tre globene med lys. I dagene etter 22. juli i 2011, ble også gulvflaten foran alterringen omgjort til lystenningssted. Ingen har tall på hvor mange lys som ble tent i disse dagene.
Også i dagens gudstjeneste er lystenning en viktig del. I tillegg til globene, er det laget et lite felt foran døpefonten. Hvert lys representerer en tanke. Enhver er fri til å fylle den med det en kjenner er riktig. Det kan være sorg. Det kan være sinne. Det kan være et navn, en bønn og en klage.
«Cruelty Has a Human Heart»
Utstilling i domkirkens nordskip fram til 28. september 2015. Tekstil-installasjon av Lise Bjørne Linnert i et samarbeid med Lars Fr. H. Svendsen. Kjernen for «Cruelty Has a Human Heart» er 83 sitater, som med stor bredde og lang tidsramme, i en kakofoni av stemmer, kjente og ukjente – politikere, historikere, filosofer, mordere og torturister, så vel som vanlige folk – har formulert ord og refleksjoner om ondskap.
Program i regi av Domkirkeakademiet i forbindelse med utstillingen:
Søndag 6. september: Ekstremisme og forebygging. Kl. 13.30: Omvisning i kirken av utstillingen "Cruelty Has a Human Heart" og tilhørende tekstile objekter som er utstilt og kan kjøpes. Kl 14.00: Samtale med Faten Mahdi Al-Hussaini (Just Unity), førsteamanuensis Lars Gule og næringslivsleder Bente Ruzicka. Moderator: Sogneprest Carl-Ove Fæster. Hilsen fra statssekretær i Kulturdepartementet Bjørgulv Vinje Borgundvaag. Kunst aksjon med inntekt til Just Unitys arbeid. Salg av 83 tekstile objekter tilknyttet utstillingen Cruelty Has a Human Heart. Med kunstkritiker Lars Elton og kunstner Lise Bjørne Linnert. Les MER HER.
Søndag 13.september kl. 12.30: Å preke om ondskap etter 22 juli. Med prost Trond Bakkevig. Moderator: Domkirkeprest Elisabeth Thorsen.
Søndag 27. september kl. 12.30: «Om ondskap» Med filosof/professor Lars Fr. H. Svendsen. Moderator: Professor Karin Gundersen.