En kirke som bærer og beveger

Ord og musikk står sentralt i vår kirke. Slik har det vært helt siden kirkens begynnelse. Men en like eldgammel side ved kirken er at den bærer og beveger. Bærer hverandres byrder, trøster, lytter. Beveger ved å fordele ressurser og engasjere seg i verdens nød. Dette at kirken har en «handlende side», kalles diakoni.

Diakoni. Et lite brukt ord for mange. For domkirken er diakoni en av grunnsøylene i vår virksomhet. Som kirke midt i byen, en åpen kirke for alle, er diakoni noe av det viktigste vi holder på med. Domkirken bærer og beveger på ulike vis. Gjennom forebyggende barne- og ungdoms­tilbud, åpne rom, onsdagskafé, bymiljøsamarbeid, sorgarbeid for dem som har mistet noen som følge av rus, verdighetsfagdag, sjelesorg, integrering av flyktninger, klimaengasjement – blant annet.

Mange av oss har tatt del i ulik diakonal praksis. Hvor vi både selv er med og bærer og beveger – og selv blir båret og beveget. Diakoni er ikke bare for de mest utsatte og trengende blant oss. Diakoni er kirkens hjerteslag – for oss alle.

Diakoniutvalget i Oslo domkirke har tatt initiativet til et opprop i anledning at Den norske kirke fra 1. januar 2017 er en selvstendig folkekirke i Norge. Ulike diakonale organisasjoner og institusjoner over hele landet har gitt sin tilslutning til å arbeide for at kirkens troverdige ansikt i framtiden er den diakonale kirke. Med dette ønsker domkirken å stå i front for at folkekirken fortsatt skal ha en bred kontaktflate med mennesker, et sted å komme til i livets ulike faser. Et sted for tilhørighet og tro, trøst og bevegelse. Erfart gjennom ord og musikk – og handling.

Diakoniutvalget i Oslo domkirke består av
Odd-Einar Dørum, Børre Arnøy, Valborg Orset Stene, Maria Halldén