Julia Kristevas første bok i norsk oversettelse heter Svart sol. Med bakgrunn i psykoanalytisk teori og egen erfaring som analytiker, utarbeider Kristeva her et teoretisk fundament der melankoli settes i sammenheng med språk og kunst, og det smertefulle mørke anerkjennes som en vital del i subjektets prosess. Sammen med Pouvoirs de l'horror (1980) og Histoires d'amour (1983) utgjør Svart sol et triptykon, et tredelt bilde av eksistensens vekslinger mellom det som skyggelegger (melankolien), det som åpner (kjærligheten) og det vi må støte fra oss (abjektene). Svart sol er blitt et moderne standardverk, og gir en god introduksjon til Julia Kristevas tenkning.
På bildet ses domkirkens svarte sol. Hugo Laus Mohr malte dette motivet i taket etter at Hiroshima og Nagasaki var bombet. Under den sorte solen, og foran den brennende byen, har han plassert Lots forstenede hustru. Fortellingen om henne hører hjemme både i Bibelen og Koranen. Hun blir eksempelet på en som blir hengende fast ved det som er tapt. En som ikke får bevege seg videre. Fortellingen brukes i kristendommen som en arketyp for anger og oppgjør, forstening og behovet for forløsning.
Den 28. oktober kommer Julia Kristeva til Oslo domkirke. Besøket er en del av «Cultural Crossings of Care», en konferanse ved Universitetet i Oslo 26.–27. oktober.