Kirken.no bruker såkalte cookies til trafikkmåling og optimalisering av innhold. Hvis du klikker «Jeg forstår, lukk meldingen» aksepterer du at vi bruker cookies på sidene. Vil du vite mer om cookies, trykk «les mer».

Jeg forstår, lukk meldingen

Les mer

Orgelkonsertserie hyller Louis Vierne

I februar og mars feires Louis Vierne 150-årsjubileum med en konsertserie der domkantor Marcus André Berg spiller alle hans seks orgelsymfonier lørdager kl. 12.00.

Louis Vierne komponerte et stort bidrag til orgellitteraturen i tillegg til verker for orkester, kor og andre instrumenter. Han var født med grå stær og var nesten blind, men etter en operasjon fikk han delvis mulighet til å se. Hans musikk har tydelige former, men gjennom det harmoniske utfordrer han tonaliteten uten å forlate den helt. Viernes ferdigheter i å variere et tema er enestående og det viser han spesielt godt i de orgelsymfoniene der et eller flere tema brukes gjennom de forskjellige satsene. Fra første symfoni til siste er det en intensitetsøkning i bruk av kromatikk og er kanskje en gjenspeiling av hans personlige utfordringer. Han opplevde blant annet benbrudd, ekteskapsbrudd, død i nær familie, krig og forverring av syn. Man kan så og si høre at livet hans blir mer og mer utfordrende for hver symfoni. En av de viktigste kildene til inspirasjon for både Vierne og andre franske orgelkomponister var orglene bygget av Aristide Cavaillé-Coll. Disse orglene hadde klangfarger som lignet et orkester, noe som tydelig kommer til utrykk i de symfoniske verkene av både César Franck, Charles-Marie Widor og Vierne. Vierne var assistent for Widor i Saint-Sulpice i Paris fra 1892, men i 1900 ble han valgt ut fra en liste på 500 søkere til å bli organist i Notre-Dame i Paris. Vierne døde på orgelkrakken under en konsert idet han skulle til å starte en improvisasjon.

Kl. 12.00 lørdagene i februar og første lørdag i mars fremføres hver av de 6 symfoniene i kronologisk rekkefølge.



1. februar
Orgelsymfoni nr. 1 i d-moll, op. 14

Med sin første orgelsymfoni tar Vierne stafettpinnen videre fra en av sine største inspirasjonskilder, Charles-Marie Widor. Allerede i sin første symfoni har Vierne en tydelig profil, og satsene henger godt sammen. Verket tar oss med gjennom et dystert landskap i preludiet etterfulgt av en dramatisk fuge før vi endelig kommer frem til en idyllisk pastorale med et lystig tema. Fjerde sats er luftig og lett og fører oss videre til en behagelig ordløs sang som kjennes som et ekko av den tidligere pastoralen. Det hele avsluttes med et fyrverkeri av en sats med et av Viernes mest heroiske tema.

8. februar
Orgelsymfoni nr. 2 i e-moll, op. 20

I Viernes andre orgelsymfoni får vi høre hans ferdigheter i å behandle og utvikle et tema. Symfonien har en såkalt syklisk form der han bruker to melodier i flere av satsene. I motsetning til hans første symfoni, som starter med en nokså lav puls, blir vi i hans andre symfoni kastet rett inn i spenningen med et pompøst og kraftfullt tema. Etter introduksjonen får vi høre en mykere melodi som blir forvandlet til en koral i andre sats. Det første temaet går fra å være skarpt og spenningsfullt i første sats til mykt og flytende i symfoniens scherzo. Videre blir den en vakker, melankolsk men sangbar melodi i fjerde sats før den ender tilbake i sin dramatiske form i siste sats hvor Vierne viser enda flere av temaets mange former.

15. februar
Orgelsymfoni nr. 3 i fiss-moll, op. 28

Vierne skrev sin tredje og tidsmessig korteste orgelsymfoni i en periode av livet som var spesielt vanskelig. Symfonien er dramatisk og melankolsk, men stadig vekk skinner noen lyse håpefulle toner igjennom. Åpningssatsen er, om mulig, enda mer spenningsfull enn i forrige symfoni etterfulgt av en lengtende melodi i andre sats. I midtsatsen kan man få en følelse av å være på en kromatisk karusell og det eneste vi har å holde oss fast i er en leken liten melodi som plutselig dukker opp. I fjerde sats får vi endelig hvile før vi går løs på siste sats som flyr av sted til en feirende avslutning.

22. februar
Orgelsymfoni nr. 4 i g-moll, op. 32

Skrevet i en turbulent tid og samme sommer som første verdenskrig startet. Slik som Viernes andre symfoni har hans fjerde symfoni en syklisk form med to temaer som gjentas gjennom satsene. Første sats starter med en tone som gjentas om og om igjen over det første temaet som er veldig kromatisk. Etter hvert får vi høre et annet tema som er mer sangbart og melodiøst. I andre sats får vi høre en mer utagerende side av tema nummer to og midt i stykket blir det brukt som et fugetema. Det første temaet dukker også opp i en mildere versjon. I den lystige dansen i midten av symfonien er det ingen tydelige tegn til de tidligere temaene, men i midten av satsen kan man igjen høre den gjentagende tonen fra første sats. I den rolige og sangbare fjerde sats virker det også som om de tidligere temaene er glemt, men etter en ufullendt kadens sniker det kromatiske temaet seg inn igjen. Finalen starter med en tema nummer én i en hurtig flytende form og tar oss med gjennom en av Viernes kraftigste satser.

29. februar (skuddårsdag)
Orgelsymfoni nr. 5 i a-moll, op. 47

Viernes lengste orgelsymfoni, både i tid og sideantall. Første sats starter med en ensom mørk melodi, etterfulgt av noen kromatiske parallelle harmonier. Disse to idéene er symfonien bygget på. I den energiske andre satsen er den første melodien snudd på hodet og har byttet plass med den kromatiske melodien som dukker opp i dypet. Den morsomme midtsatsen tar kromatikken enda lenger enn sammenlignet med samme sats fra tredje symfoni. Det kromatiske temaet er forlenget og blitt til en luftig og lett melodi, mens det andre temaet sniker seg etter hvert inn i bassen. Den idylliske fjerde satsen introduserer en ny og behagelig melodi, men blir etter hvert avbrutt av symfoniens to hovedtemaer. I siste sats har den mørke melodien fra første sats blitt til et lyst og feirende tema akkompagnert av et klokkespill-lignende motiv.

7. mars
Orgelsymfoni nr. 6 i h-moll, op. 59

I Viernes siste symfoni tar han igjen i bruk den sykliske formen. Åpningssatsen er mystisk, men utagerende og kraftig. Første tema er fullt av energi mens det andre tema, som tar i bruk alle toner i den kromatiske skala, er mer tilbaketrukkent. Andre sats, en orgeltrompetsolo med jazzlignende harmonier, lar oss senke pulsen før vi blir kastet ut i den kaotiske og groteske midtsatsen som til tider grenser til atonalitet. Fjerde sats setter oss inn i en transelignende atmosfære før vi endelig vekkes til en fantastisk fest i finalen som kanskje ikke bare forløser spenningen i denne, men alle av Viernes orgelsymfonier.


Domkantor Marcus André Berg, orgel

Billetter kr 100 ved inngangen kontant eller med vipps #102995

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"