Fetetirsdag 2022
Vi har sett bildene. Nyhetsbildene fra Ukraina med mennesker på flukt. Rekkene av mødre, tanter og barn og kofferter ser ut som lange opptog. Men ingen er møtt opp for å se på. Kontrasten til opptogene som tradisjonelt finner sted på denne dagen, fetetirsdag, er stor.
Rundt omkring i Europa er det rike og eldgamle skikker for å ta til gatene i karnevalstiden. Karnevalet på fetetirsdag i Blinche i Belgia står på Unescos verdensarvliste. I Norge er det først og fremst barna og unge som tar del i karneval. Men festtradisjonene i tiden før faste lever i beste velgående i språket og i matskikkene. Der jeg vokste opp var det vanlig å servere rømmegrøt på fetetirsdag, som en rest av oppfordringen om å «fete seg opp» før fasten tok til. Derav navnet.
I år på fetetirsdag er kanskje ikke festligheter og utkledning det første vi tenker på. Mange kjenner nok heller på besinnelse og uro denne siste festdagen før fasten. La oss likevel hente fram noen interessant trekk ved karnevalet. I karnevalsopptogene var det nemlig vanlig at autoriteter ble utfordret og latterliggjort. Etablerte hierarkier ble snudd opp ned på, folk gjorde narr av det høytidelige og hellige. Karnevalet fungerte nærmest som en ventil som slapp ut oppdemmet sosial aggresjon. Den maktkritiske funksjonen i opptogene og i festen skal en altså ikke kimse av.
Menneskene som er på flukt i Ukraina går ikke i opptog fordi de protester, de flykter for å redde livet. Krigshandlingene har like fullt mobilisert et opprør og en protest mot lederen av det store landet i øst. Protestene har blitt til opptog som har spredt seg til mange store byer i hele Europa. Å ta til gatene rundt fastelavn i år fikk dermed en ny betydning.
I den kristne tradisjonen finnes sterke fortellinger om at bevegelsen nedenfra kan utgjøre stor forskjell. Ja, fra den aller ringeste kan det komme nytt liv som «støter herskere ned fra tronen».
Den som har vært på lange vandringer vet at det er viktig å samle krefter om kvelden og få i seg næring. Fasten i år kan bli en lang vandring i usikkerhet og uro over verdensfreden. I solidaritet, håp og tro gjør vi oss klare til ferden.
På denne fetetirsdagen kan vi minnes folket i Nehemjaboken som var fordrevet fra landet. De fikk komme tilbake til byen sin og på tross av sorg over alt det tapte oppfordres de til å holde fest. Fortsatt vet ikke vi hvordan det går med folket vi har sett på bildene. Vi håper sammen med dem.
«Gå og spis fete retter og drikk søt vin, og send mat som gaver til dem som ikke har noe! For denne dagen er hellig for vår Herre. Vær ikke bedrøvet! For gleden i Herren er deres styrke.» Nehemja 8,10