Betegnelsen askeonsdag kommer av at angrende syndere fikk drysset aske over hodet eller påført et kors av aske i pannen.
Fasten innledes med Askeonsdag. I liturgien for denne gudstjenesten hører det med at vi blir påmint om vår forgjengelighet, at vi bare er mennesker. «Husk at du er støv», sier liturgen mens askekorset tegnes i pannene til dem som kommer fram til alteret. Det er noe makabert i å bli merket med dødens tegn. Men slik kommer vi på en måte helt til bunnen. Helt ned.
Fastetiden stiller oss overfor dypet i oss selv, og gir oss valget om å konfrontere det eller snu oss vekk. Korsmerket blir dermed også et tegn på at vi tar oss selv og vårt eget liv på alvor – og en påminnelse om at oppstandelse ikke kun forutsetter kroppslig død, men at en ny tilværelse er mulig i det livet vi lever nå.
Messe på askeonsdag
Oslo domkirke onsdag 22. februar kl. 18.00
Med tegning av askekors
Christian Kringstad Kielland, liturg
Sangere fra Oslo Domkor
Kåre Nordstoga, orgel
Prekentekst: Matteus 6,1–6.16–18