Fetetirsdag

Fetetirsdag er en folkelig betegnelse på dagen før askeonsdag. I eldre tider ble kvelden på denne dagen kalt fastelavn, som betyr «aftenen før fasten». Det var tale om den såkalte langfasten på 40 dager i forkant av påsken. Etter hvert ble fastelavn brukt som en samlende betegnelse på tre festdager som innledet fasten, nemlig fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag.

Detaljfoto, fet engel fra Oslo domkirkes prekestol.

«Han sa så til dem: «Gå og spis fete retter og drikk søt vin, og send mat som gaver til dem som ikke har noe! For denne dagen er hellig for vår Herre.»» Nehemjas bok 8,10a

I helgen var det morsdag og fastelavn. Mye av kirkeåret preger oss, enten vi er troende eller ikke. Ta jul eller påske. Om vi er på innsiden av høytidene, eller bare krysser av for fridager i kalenderen, er det ikke til å komme utenom at dagene har et bestemt innhold som fargelegger dagene. Hensikten med kirkeåret er å helliggjøre tiden. Å leve livene våre i nærhet til Jesu liv. Fortellingen om hans liv gjentas hvert eneste år. Vi møter de samme dagene igjen og igjen, men stadig på nye måter.

Fetetirsdag har kanskje ingen framskutt posisjon i kirkens liv, men den er der likevel, og den har en historisk opprinnelse. Feitetirsdag, flesketirsdag, mageknipstirsdag, Mardi Gras, Fat Tuesday, Pancake Tuesday, Shrove Tuesday, er noen av navnene dagen har på norsk, fransk og engelsk. Den kommer før askeonsdag, som innleder fastetiden.

Fetetirsdag skal ha oppstått på 600-tallet e.Kr. i forbindelse med at pave Gregor den store innførte forbud mot å spise kjøtt og animalske matvarer i fastetiden. Denne skikken spredde seg, og dermed var det om å gjøre å spise seg fet før fastetiden begynte. Dermed de tre dagene: Fastelavn, blåmandag og fetetirsdag. I Storbritannia er det vanlig å spise pannekaker denne dagen. I Frankrike spises det Crêpes og fransk kongekake. Samtidig har dagen for mange vært en åndelig forberedelse til fastetiden. Engelske «shrove» kommer av «shrive» som er et gammelt ord for å ta imot skriftemål. Det forteller oss at dagen også har blitt brukt til en indre ransakelse før fasten. Hva og hvem trenger jeg å be om tilgivelse om? Er det noe i livet mitt jeg vil endre? Å komme frem til en slik erkjennelse, kan oppleves rensende og frigjørende.

Hvis fetetirsdag skal ha en funksjon for meg, er det ikke først og fremst som en dag for å spise pannekaker og boller, selv om også det kan være en hyggelig ting å gjøre sammen. I stedet foreslår jeg at det kan dreie seg om å starte dagen med introspeksjon og renselse, og så kan gleden og festen få plass utover dagen. En god fest har evnen til å rykke oss litt ut av rutinen og inn i en sammenheng hvor gleden over å være sammen får spille hovedrollen. Festen kan knytte oss sammen og gi oss det lille ekstra vi trenger for å klare hverdagene. Samtidig kan det være grunn til å tenke over hvem som skal inviteres. Kanskje kjenner du noen som hadde satt pris på å bli invitert?

Med forbehold: God fetetirsdag!
Jonas Lind Asgedom, Domkirkeprest

Dele-knapper kan ikke vises uten at du samtykker til bruk av funksjonelle cookies. For å gjøre dette må du trykke på knappen helt nederst i venstre hjørne og marker sjekkboks for funksjonelle cookies og deretter klikke på \"Oppdater samtykke\". Evt. klikk på \"Godta alle cookies\" for å godta alle kategorier av cookies. Deretter må du laste siden på nytt.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"