Musikkandakt i Oslo domkirke
Tirsdag 5. mai 2020 kl. 15.30
Domkirkeprest Jonas Lind Asgedom
—
Akkurat nå er det mange skoleelever og studenter som forbereder seg på eksamen. Som kanskje har en anelse om hva som vil skje til høsten, men som står overfor en overgang til noe nytt og ukjent. Akkurat nå er det en del mennesker som er permitterte, og er usikre på hva som vil skje fremover. Felles for oss alle, er at vi ikke vet med sikkerhet hva som vil skje i fremtiden.
Når vi forsøker å forstå vår egen situasjon, kaster vi gjerne et blikk tilbake i historien. Vi leter etter situasjoner som ligner på den vi selv står i, slik at vi skal få noen hint om hvordan fremtiden kan bli. Vi kan sannsynliggjøre, vi kan ved hjelp av data lage prognoser, men det er noe ukjent der, som vi ikke kan kontrollere eller kjenne fullt ut.
I dag tenker jeg på mennesker som på ulike tidspunkt i historien har opplevd hendelser de ikke kunne forestille seg, men som de likevel kom seg gjennom. Jeg tenker på Norge under okkupasjonen for 75 år siden. Jeg tenker på Josef fra Det gamle testamente.
For denne uken er det 75 år siden Norge ble frigjort fra Nazistene under 2. verdenskrig. I det norske folk vokste det frem en motstandsbevegelse. Mennesker som ikke lot seg kue til tross for å være okkupert. Mennesker som var overbeviste om at det nytter å kjempe. Kvinner og menn som trodde på frihet for den enkelte og for nasjonen. Kvinner og menn som til tross for en usikker fremtid, ikke lot seg passivisere og holdes nede som ofre, men som aktivt holder fast i motstandskampen.
I Første mosebok i Det gamle testamentet, finner vi fortellingen om Josef. Han var en mann som hadde en bemerkelsesverdig historie. Han ble favorisert av sin far. Det står at han bl. a. fikk en vakker og fargerik frakk som hans brødre misunte han. Josef hadde noen underlige drømmer som 17-åring. I drømmene så han for seg at han skulle bli en betrodd og innflytelsesrik person. Josefs eldre brødre mente han hadde for høye tanker om seg selv. De ønsket å kvitte seg med han. De solgte Josef som slave, og lot faren tro at han hadde blitt drept i en ulykke. Josef blir til stor nytte for sin nye herre, Potifar, men får trøbbel også her. Potifars kone forsøker å forføre han, men blir avvist. Hun svarer med å anklage han for voldtekt. Josef blir fengslet. I fengselet viser det seg at han har evner som drømmetyder. Dette blir kjent for Farao, og han blir etter hvert Faraos høyre hånd. Senere når hans brødre oppsøker Josef blir de til slutt tilgitt og forsonet.
Fortellingen om Josef er en fortelling om en mann som opplever det uventede og fryktede. Ikke bare én gang, men gjennom hele livsløpet inntreffer den ene dramatiske hendelsen etter den andre. Han var åpenbart en utholdende mann. En som tålte motgang, og som ikke lot seg fange i offerrollen, selv om han åpenbart var et offer for urettferdighet. Josef blir beskrevet som velsignet, og alle nedturene blir snudd til noe godt. Han opplever en klassereise av de helt store.
I fortellingen om Josef står det flere ganger at Herren var med han (39,3b). Han var ikke alene, og denne vissheten og opplevelsen av nærvær ble en kraft i livet hans. Samtidig var han ikke redd for å bruke sine talenter, selv om han opplevde både misunnelse og falske anklager.
Jeg vil dele en liknelse med dere, som er basert på noe Søren Kierkegaard har skrevet.
Se for dere at det finnes en konge, som Farao. Denne kongen har større makt enn noen annen konge, og ingen har noe de skulle ha sagt overfor ham. Han bor i et stort palass med gullbelagte gulv, og fresker i taket. Når kongen sier noe, lytter alle og gjør som han har sagt.
Så skjer det at kongen forelsker seg i en enkel tjenestepike. Hun er ikke berømt, har ingen utdannelse. Men kongen er fortapt i henne. Kongen lurer på hvordan han skal greie å vinne hennes hjerte. Hvordan skal han vise sin kjærlighet for henne? De lever jo i to ulike verdener.
Hans rådgivere sier han bare kan kommandere henne til å bli hans dronning, men kongen vet at makt ikke vil overbevise henne. Han ville kanskje fått lydighet fra henne, men hjertet ville han ikke fått.
Hva med å heve hennes status? Gjøre henne til dronning? Hva hvis kongen ga henne rikdom, de vakreste kjoler og det hun pekte på? Ville hun da gi sitt hjerte til kongen? Han slo fra seg den tanken også, fordi han ikke med sikkerhet kunne vite om det var han eller rikdommen hun ville elske.
Til slutt innså kongen at det bare var en måte han kunne nå frem på. Det var ved å stige ned fra tronen, legge fra seg septer og krone og kongelige klær. Han måtte bli fattig som henne for å være hennes like. Han ble som en tjener for å vinne hennes hjerte for evig. En konge i tjenerskikkelse.
Kongen er Jesus. Tjenestepiken er oss. Vi har en Gud som er fullt tilstede i vår virkelighet.
Vi står alle overfor det ukjente, vi vet ikke hva fremtiden vil bringe. Som motstandsbevegelsen, kan vi holde ut og feste blikket på friheten og håpet. Som Josef kan vi holde fast ved at vi ikke er alene, og bruke de talentene vi har. Men i stedet for å forvente at vi blir visekonger, at vår søken etter makt og innflytelse gis rom, blir vi i stedet møtt av en Gud som stiger ned til oss. Som er sammen med oss i dag, og inn i det ukjente.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet.
—
Bønn
Augustins bønn
«Du, Herre, har skapt oss til deg, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg.»
Takk, Gud for alle gode forbilder. Som har gått foran og viser oss veien.
Vi ber om utholdenhet og mot, til å tåle at vi ikke ser og forstår alt. Vi ber om at du gir oss visdom, så vi vet når vi skal handle, og når vi skal holde oss i ro.
Vi ber i dag, om fred, helse og frihet for alle.
I stillhet vil vi nå legge frem for deg det hver og en av oss har på hjertet.
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen.
Ta imot velsignelsen.
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.
Amen.