Mens bombene faller over Aleppo, og mens båtene synker i Middelhavet, er den norske regjeringens mål at færrest mulig av de overlevende skal komme hit. Og av dem som er kommet, skal flest mulig sendes ut igjen.
Det er et dypt nederlag for norsk humanisme hvis dette blir stående som Norges bidrag i denne krisen. Skal vi støte fra oss mennesker i nød, eller skal vi være der for dem? Denne desemberkvelden skal vi gi vårt svar ved å tenne fakler.
Tusen lys for en human asylpolitikk.
Tusen lys for dem som har druknet, og som ikke lenger er blant oss.
Tusen lys for dem som har kommet hit, og som vi ennå kan gjøre noe for.
Det lokale arrangementet er et samarbeid mellom Refugees Welcome Kongsberg og Norsk Folkehjelp.
Disse organisasjonene står bak den landsomfattende markeringen:
Amnesty International Norge, Norsk Folkehjelp, Refugees Welcome, Norges kristne råd, Mennesker i limbo, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), AUF Oslo, Kirkens Bymisjon, Vergeforeningen Følgesvennen, Den norske Helsingforskomité, Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA), Foreningen av tolvte januar, Landsforeningen mot rasisme (LMR), Human-Etisk Forbund, Human-Etisk Forbund Oslo, Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) og Det mosaiske trossamfunn (DMT)
BAKGRUNN:
Regjeringen hevder av at vi har Europas strengeste asylpolitikk. På noen punkter er det dessverre riktig.
Regjeringen vil ta fra inntil 1600 somaliere flyktningstatusen, og tvangsreturnere dem til et stadig konfliktpreget land. Norge er det eneste landet i Europa som gjør dette. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har reagert sterkt.
Norge behandler afghanske asylsøkere så strengt at det nylig nådde New York Times. Dette gjelder spesielt tvangsreturer av barnefamilier, hvor Norge er i en særklasse i europeisk sammenheng.
Norge henviser de fleste irakiske arabere fra IS-kontrollerte områder, til internflukt i ustabile områder med et høyt voldsnivå – i strid med UNHCRs anbefalinger. Dette skjer mens UNHCR rapporterer om at internt fordrevne i Irak fordrives igjen, blant annet fra Bagdads største flyktningleir Al-Salam.
De papirløse som i mange andre land for lengst ville ha fått opphold, går enda en kald vinter i møte her nord. Med dagens harde asylpolitikk vil det bare bli enda flere av dem.