Vor Frelsers Kirke paa Spitsbergen Del II

Vor Frelsers Kirke paa Spitsbergen stod bare 22 år før den ble brent av tyske soldater i 1943. Hvordan så Svalbards første kirke ut innvendig, hvordan var den innredet og hva fantes av kirkeutstyr?

Vor Frelsers kirke paa Spitsbergen  
Svalbards første kirke 100 år, innviet 28. august 1921

Av Per Kyrre Reymert

Inngang i tårnet

For å komme inn i kirken gikk man først opp en steintrapp med tre trinn. Kirkedøren var en dobbelt dør med åtte kvadratiske speil og over den en bue med et kors. Vindfanget var i tårnfoten, man kom inn i et lite rom med vinduer på hver side og trapp mot fjellet opp til «orgelgalleriet» og klokketårnet. På gallerinivået var det åpninger med krysskors på tre sider.

Ved kirkeklokken var det to rundbuede luker på alle fire sider. Ved kiming med klokken ble de åpnet. Tårnet var 11.24 meter høyt med en topp med fire sider og øverst et kors. Fig 1.

Kirkeklokken var en gave fra C. Oscar Schelbred, Sandefjord, Fredrik Molstad, Kristiania og O. J. Klemsdal, Sarpsborg. Klokken var støpt hos Olsen & Søn Klokkestøperi Nauen. Støperiet har opplysninger om at de i 1921 støpte en klokke på 150 kg til «Spitsbergen». En slik vekt gir en høyde på 60 cm og samme diameter på åpningen. På den tiden var ikke klokkene renstemt, men ifølge Olsen-Nauen tilsier størrelsen en klang i toneleie F. Vi vet ikke noe om dekor på klokken. Fig 2.

Fig. 2. Klokkestolen i tårnet på Vor Frelsers kirke. SNSKs arkiv, Statsarkivet Tromsø.

Skipet og koret hadde stående panel, det hvelvet tak hadde to lag panel og papp og på gulvplankene lå en kokosløper. Bilder viser at veggene og taket var malt i en mørk farge. Veggsøyler, lister og dør- vinduskarmer var hvite. Det var plass til 150 kirkegjengere. De satt seks på hver av de 24 benkene som stod 12 på hver side av midtgangen og vendt mot koret. En stor magasinovn i jern fra Kværner Bruk stod i hjørne til høyre. Kirken hadde innlagt elektrisitet og det av lysekrone og vegglampetter i skipet. Mot fjellet var det fire vinduer, mot dalen kun ett, nærmest tårnet. På veggen over inngangsdøren i skipet var det et lite «orgelgalleri» med inngang fra tårnet, men trøorglet stod ved prekestolen i skipet. Fig 3.

Fig. 3. Grunnplan av Vor Frelsers kirke. SNSKs arkiv, Statsarkivet i Tromsø.

Koret var to trinn opp fra skipet. Her var det en lysekrone og vindu mot fjellet og dalen.Altertavlen hang over alteret bak den halvsirkelformede alterringen med knelebenken.

Alteret. Fig 4 viser koret med altertavlen og alteret med duk og antemensale. På altret kan man se to lysestaker i sølv gaver ved vigslingen fra kong Haakon VII og dronning Maud. Mellom lysestakene ser vi nattverdsettet i sølv: kalk, disk og brødeske gaver fra gullsmed J. Tostrup og vinkanne fra gullsmed David Andersen, Oslo. Dåpsfatet i messing var en gave fra pastor Fr. Bjørk, Stockholm.

Fig. 4.  Vor Frelsers kirke med benker, altertavle og alter 1921. Prekestol til venstre, døpefont og ovn til høyre.
Foto © Svalbard Museum.

Taket i skipet og koret hadde langsgående bord, men tverrgående panel i skille mellom kor og skip og i endeveggen over alteret. Hvelvingen i skipet var 4.70 meter på det høyest og 3.70 meter i koret.

Altertavlen var en kopi av Adolph Tidemanns «Oppstandelsen» i Bragernes kirke malt 1871. Kopien var malt av Jens Wang og en gave fra Wangs Kunsthandel. Fig 5.

Fig. 5.  Konfirmanter i Vor Frelsers kirke. Prest er Søren Tobiassen Storaker 1924-27. Foto © Svalbard Museum.

Kirkemøbler                                                                                                                                   
A/S Norsk Husbygnings-Kompani som leverte materialene til kirkebygget, leverte også kirkemøbler. Det var skipets benker og prekestol, i koret innramming til altertavle, alterbord, alterskammel, knelebenk og alterring med gelender, alt i kvistfri furu. Samlet pris kr 4.500.- Døpefonten var en gave fra fabrikken.

Prekestolen stod til venstre i skipet og nærmest koret. Fig. 4. Trappen til prekestolen var ved døren til sakristiet. Ved prekestolen var salmetavlen og her stod et trøorgel (harmonium).

Sideskipet lå mot dalen og var på 7,24 x 5.12 meter. Mot nordøst var det tre vinduer, mot dalen tre vinduer og mot sørvest en inngangsdør og to vinduer. Sideskipet hadde tre rom, sakristi, forrom og lese-/skoleværelse. Mellom kirkeskipet og lese-/skoleværelse var det en bred glassdør. Med den var åpen, var rommet et sideskip med plass til ca. 48 personer med sikt til prekestolen.

Sakristi. På østsiden av skipet var det en dør til et lite sakristi for oppbevaring av prestens utstyr og for hans forberedelser. Her fantes tall til salmetavle, tekstbok og alterbok. Sakristiet hadde elektrisk varmeovn.

Forrommet bak sakristiet var utstyrt med steintøy, kopper, skåler, mugger, glass og brett. Her kunne kirkekaffen forberedes.

Lese-/skoleværelse var på 5.25 x 4.95 meter. Det var store vinduer på alle vegger, det måtte mye lys til lesere og skoleelever. Det stod en ovn i i hjørnet mot sør. En av gavene til kirken var gardiner til lese-/skoleværelse. Det ble også gitt lysbildefremviser med 10 serie lysbilder og bilder til veggene. I 1922 var boksamlingen på 1100 bind i bokskap med glassdører.                                                                                                                    

 

Faktaboks.

Gaver Vor Frelsers kirke paa Spitsbergen til vigslingen 28.august 1921.

  • Bibel
  • Alterbok
  • Tekstbok
  • Alterduk
  • Antependium 
  • Messeskjorte       
  • Messehagel.       
  • Soknebudetui 
  • Dåpsfat         
  • Dåpshåndkle
  • Lysekroner
  • 4 lampetter
  • Trøorgel 

  

Etterskrift

3. september 1941 ble befolkningen i Longyearbyen evakuert til Storbritannia. PrestJust Phillip Christian Kruse tok med seg altersølvet, dåpsfatet og kirkens bøker. I dag har kirken de to lysestaker gitt av Haakon VII og dronning Maud og dåpsfatet alt gitt til vigslingen. Kirkebøkene kom også tilbake.

8. september 1943 ble Vor Frelsers kirke paa Spitsbergen brent av tyske landgangssoldater.

Svalbardtraktaten var ikke trått i kraft i 1921 og Svalbard var verken del av Norge eller del av området til Den norske kirke. Traktaten trådte i kraft 14. august 1925, men i Lov om Svalbard av samme år er ikke kirke og prest nevnt.

Biskop Eivind Berggrav i Hålogaland bispedømme foretok den første, men uoffisiell kirkevisitas på Svalbard i juni 1935.                                                                                                           

Den norske kirke overtok ansvaret for kirke og prestetjenesten på Svalbard i 1946 og bygde dagens kirke i Longyearbyen i 1956.

Takk til Konservator/formidlingsleder Herdis Lien Svalbard Museum, bibliotekleder Ivar Stokkeland og bildearkivar Ann Kristin Balto Norsk polarinstitutt, diakonarbeider Torunn Sørensen Svalbard Kirke, Morten H. Olsen-Nauen, Store Norske, Riksarkivet og Statsarkivet i Tromsø.

Dele-knapper kan ikke vises uten at du samtykker til bruk av funksjonelle cookies. For å gjøre dette må du trykke på knappen helt nederst i venstre hjørne og marker sjekkboks for funksjonelle cookies og deretter klikke på "Oppdater samtykke". Evt. klikk på "Godta alle cookies" for å godta alle kategorier av cookies. Deretter må du laste siden på nytt.

Kontaktinformasjon for Svalbard Kirke

Svalbard Kirke ligger på Skjæringa i Longyearbyen.

Pb 533
9171 Longyearbyen


Kontoradresse:  Vei 303

E-post:  post.svalbard@kirken.no. Telefon: 79 02 55 60
Telefon- og besøkstid:  Tir-fre 10-14

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"