Høstleiren 2018 er tilbakelagt. 80 konfirmanter under samme tak på IMI-Stølen. Er det rart man føler seg privilegert? Nei, dette var virkelig en høydare. Siden dette var min første leir som kateket i Byåsen menighet var jeg spent før avreise og lurte på hvordan dette ville gå. Klarer vi å holde styr på 80 konfirmanter? Klarer vi å holde alle de 25 ungdomslederne i ørene? Og ikke minst, klarer presten og menighetspedagogen å oppføre seg? Det skulle vise seg at alle spørsmålene kunne besvares enkelt; med et rungende JA!
I en alder av 25 skal jeg passe meg for å mimre for mye om «gamledager», men det virker som at det har skjedd noe med ungdomskulturen og ungdommene. De har en helt egen evne til å være tilstede og virker mer ordentlige enn før. Årsakene til dette er sikkert mange, men jeg tror at vi som kirke har muligheten, om vi griper den, til å nå ungdommene på en annen måte enn de fleste andre instanser. Da vi tilbyr noe mer enn bare kunnskap. Vi tilbyr fellesskap, tilhørighet og en Gud som elsker og aksepterer deg akkurat slik du er.
14-åringer i fri utfoldelse er fascinerende å se på. Latteren sitter løst; det fleipes, ropes, knuffes og skubbes. Det var mange S-endinger på en gang. På noen områder er 14-åringer som barn; de er ganske lette å lese. Om de synes noe er kjedelig, så vises det. Men om du synes noe er morsomt eller gøy, vises heldigvis det også. Og det at latteren satt løst og at det var god stemning forteller meg at konfirmantene våre har kost seg på leir, selv om de ikke hadde mye fritid.
Dagene på leir var fylt opp; fylt opp av undervisning, aktiviteter, underholdning og tid til ettertanke. Vi hadde totalt fire undervisningsbolker, hvor vi tok opp temaene Den historiske Jesus, Jesus i dag/tro, bønn og intimitet -og seksualitet. I tillegg til dette hadde vi en egen sekvens med Grill en kristen, hvor konfirmantene kunne få stille spørsmål til oss voksne om ting de lurte på med den kristne troen. Det er utrolig givende å få lov til å undervise så reflekterte og interesserte konfirmanter.
Aktivitetene på leir er viktig; det hjelper konfirmantene å bygge samhold og fellesskap. De fikk blant annet prøve seg på «klassiske» temabuildingsøvelser som potetløp, tacoskjellbæring, feel this, quiz og rockering-hopp. Som om ikke det var nok, fikk konfirmantene prøve seg i IMI-Stølens egen samhandlingsløype. Våre fantastiske ungdomsledere sto ansvarlige for aktivitetene og leverte til terningkast seks på både innsats og utførelse.
Ungomdslederne våre hadde også flere triks i ermet; de var ansvarlige for underholdningen. Om det ikke var god stemning ellers, ble det hvertfall det når ungdomslederne tok på seg kostymer, roller og partybuksene og bød på seg selv. Alt fra Sofamanten (intervju med konfirmanter), Salmeslaget (konkurranse om å synge salmer best), sketsjer og leker ble ledet og gjennomført på best mulig vis.
Hver kveld hadde vi også Korssamling, en rolig avslutning hvor man kan samle tankene. Vi sang litt sammen, noen ungdomsledere delte sine tanker om troen sin og man kunne tenne lys. Lørdag kveld hadde vi også en bønnevandring; hvor konfirmantene vandret fra post til post. Konfirmantene gikk rundt med stor iver; de skrev bønner, de takket, de fikk bibelvers, de fikk se seg selv med Guds øyne og de fikk muligheten til å gå til forbønn. Siste kveld på leir er ofte litt spesiell; man er sliten etter flere lange dager, man gleder seg kanskje til å komme hjem, man sitter med en forventning til den siste natta hvor all ugangen skal utføres. Denne siste kvelden bar likevel preg av ro og ettertanke. Konfirmantene tok inn den spesielle stemningen; de omfavnet den og laget en spesiell kveld, for oss alle.
Tusen takk til mine flotte kolleger for en fin leir. Tusen takk til ungdomslederne våre; uten dere ville det ikke vært noen leir. Og ikke minst, takk til dere konfirmanter, som gjorde denne opplevelsen uforglemmelig og helt fantastisk.
Når er neste leir? Jeg blir med!