Kirken.no bruker såkalte cookies til trafikkmåling og optimalisering av innhold. Hvis du klikker «Jeg forstår, lukk meldingen» aksepterer du at vi bruker cookies på sidene. Vil du vite mer om cookies, trykk «les mer».

Jeg forstår, lukk meldingen

Les mer

En dag for ettertanke

På søndag er det Bots- og bønnedag. Det er en dag til å stoppe opp og gå i oss selv som samfunn og som kirke.

Bots- og bønnedagen som er lagt til siste søndag i oktober, har i seg mange tradisjoner. Dels uttrykker dagen et anliggende vi kjenner gjennom hele kirkehistorien; at Guds kirke på jord kommer sammen for å gjøre bot og for å be. Dels er dagen uttrykk for at kirken gjennom historien har kalt sammen til egne bots- og bønnedager knyttet til særlige hendelser.

Det var fra gammel tid av skikk i kirken å holde bots- og bønnedag ved bestemte anledninger, f.eks. store ulykker. Som fast dag i kirkeåret har Bots- og bønnedag forholdsvis kort historie, - med plassering på ulike steder i kirkeåret gjennom ulike tider. Dagen har hatt det særpreget at folket/menigheten står fram for Gud i bønn og bot. Bots- og bønnedag er en dag for selvransakelse, oppgjør og bønn.

Denne bønnen blir bedt under gudstjenesten på Bots- og bønnedag:
Nådige Gud, du som har skapt oss i ditt bilde og former oss på nytt med din skaperhånd, vi ber deg:
Tilgi oss syndene våre og forny ditt bilde i oss så vi vender om til deg og lever etter din gode vilje, ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.

Ved forordning 27. mars 1686 ble det i Danmark og Norge vedtatt at en bestemt dag for faste, bot, og bønn skulle markeres fjerde fredag etter påske. Ved lov 28. mai 1915 ble den i Norge flyttet til fredag før Allehelgenssøndag, som er første søndag i november. Ved lov 22. desember 1950 ble dagen lagt til søndag før Allehelgensdag. Denne plasseringen av Bots- og bønnedag på en søndag, er en særnorsk ordning.