Omlag en uke etter nyttår markerer mange slutten av julehøytiden. Denne helgen tematiseres flere av bibelfortellingene om Jesu fødsel i kirken.
Markeringen ved julehøytidens slutt er en av kirkens aller eldste høytidsdager, og blir feiret 6. januar og den første helgen etter nyttår hvert år.
Markeringen kalles både epifaniafesten, helligetrekongersdag, Kristi åpenbaringsdag og trettendedagen.
Finn arrangementer i Den norske kyrkje på skjerikirken.no
Juletrefester og selskaper over hele landet
I Den norske kirke er det vanlig å feire juletrefest og andre juleselskaper denne helgen. På den måten kan vi enda en gang samles til fortellingen om Jesu fødsel og synge julesalmer sammen.
Noen steder er det dukketeater eller skuespill med historien om de vise menn og kong Herodes. Foto: Bo Mathisen / Den norske kirke
På juletrefest er det vanlig å gå rundt juletreet en siste gang. Noen steder er det tradisjon for at de hellige tre konger kommer for å dele ut godteposer til barna. En fest for store og små!
På hellig tre kongers dag synger mange salmen «Deilig er den himmel blå» som handler om de vise menn.
Helligtrekongersdag eller Kristi åpenbaringsdag – hva er riktig navn?
Feiringen 6. januar og den første helgen etter nyttår har flere navn med ulike opprinnelser.
Helligetrekongersdag er 6. januar. Navnet brukes om feiringen til minne om bibelfortellingen om de vise menn som kom til Jesusbarnet med gull, røkelse og myrra. Dagen var helligdag i Norge frem til 1770.
Epifaniafesten er også et gammelt navn på 6. januar-feiringen. Feiringen er til minne om Jesu fødsel og dåp, og har røtter helt tilbake til 100-tallet.
Kristi åpenbaringsdag er den første søndagen etter nyttår, som innleder åpenbaringstiden. Åpenbaringstiden er en periode i kirkeåret der vi gjennom bibeltekster får bli kjent med ulike sider av hvem Jesus er.
Trettende dag jul eller trettendedagen er et mer folkelig navn på helligetrekongersdag, og kommer rett og slett av at 6. januar er den trettende dagen etter julaften. I norsk juletradisjon var det vanlig å avholde de siste juleselskapene denne dagen.
Hvem var de hellige tre konger?
Bibelen forteller at noen vismenn fra Østen kom til Jerusalem og spurte «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» (Kapittel 2 i Matteusevangeliet) Mye legendestoff ble siden lagt til den opprinnelige bibelske fortellingen. Gavene gull, røkelse og myrra gjorde at også tenkte seg at det var tre av de vise menn.
Navnene Caspar, Melchior og Baltazar ble først brukt på 500-tallet, og da mente man også at de var konger. I middelalderen ble Caspar (konge av Persia) avbildet som en hvit mann i 60-årene, Melchior (konge av Nubia) som en 40-åring med et ansikt av rødbrun farge og Baltazar (konge av Saba) som en 20-årig afrikaner. Slik representerte kongene både ulike aldre og verdensdeler.
Beretningen om de vise menn fra øst gir vitnesbyrd om at noen av de aller første som kom for å tilbe Jesus, ikke var jøder. Det fikk stor betydning for den tidligste kirken. Her hadde man en fortelling som gjorde det tydelig at Det gamle testamentes Gud – Israels Gud – hadde sendt sin sønn til alle folkeslag, ikke bare til jødene. Dette viser at budskapet om Jesus gjelder alle uansett nasjonalitet, status og rang.