Kirken.no bruker såkalte cookies til trafikkmåling og optimalisering av innhold. Hvis du klikker «Jeg forstår, lukk meldingen» aksepterer du at vi bruker cookies på sidene. Vil du vite mer om cookies, trykk «les mer».

Jeg forstår, lukk meldingen

Les mer

Mikael og alle englers dag

Mikkelsmesse markeres 29. september eller den søndagen som faller nærmest til den datoen. Denne merkedagen ble avskaffet som helligdag under "festdagsreduksjonen" av 1770, men ble i 1999 igjen med i oversikten over kirkeårets dager i Den norske kirke.

Mikkelsmesse er viet erkeengelen Mikael og alle engler. Bibelen omtaler mange engler av forskjellige slag, men det er kun Gabriel og Mikael som navngis. Som de øverste av Guds engler kalles de gjerne for erkeengler. Mikkelsmesse, eller Mikaelsdagen, har fått navn etter engelen Mikael.

  • Dagens bønn for Mikkelsmesse:
    Evige Gud, himmelens og jordens Herre, du har engler og mennesker i din tjeneste. Vi takker deg fordi du sender dine budbærere for å vokte og verne oss mot ondskapens makter.
    Vi ber deg: Gi oss å stride troens gode strid, så vi etter dette liv får del i englenes lovsang i himmelen, ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.

I Bibelen finnes det bortimot 300 beretninger om hvordan engler opptrer både i forhold til Gud og mennesker. Både julenatt, påskemorgen og på Kristi himmelfartsdag er englene der. Fra 300-tallet av er det kjent at en rekke kirker ble viet til englenes ære. Noen av dem ble viet til en eller flere av de engler som er navngitt i Bibelen og den kirkelige tradisjon. Særlig hadde erkeengelen Mikael en fremtredende plass. Som den som leder de avdødes sjeler til Paradis har han fått mange kirker viet til seg. Dette gjelder ikke minst gravkapeller.

Et uttrykk for erkeengelens sterke stilling i tidlig kristen tid hos oss er de mange kirker i Viken som ble vigslet til Mikael. Hele 20 av til sammen 28 Mikaels-kirker i Norge befinner seg i Oslofjord-området og det sentrale Østland.

I tråd med gammel katolsk tradisjon er mange av de norske Mikaelskirkene anlagt på høyder og fjell eller i fjellet som hulekirker. Her kan nevnes kirken på Slottsfjellet i Tønsberg, hulekirkene på Selja og ved Norsjø (Skien). Bakgrunn for denne tradisjonen er de mange overleveringer om at Mikael har vist seg på høyder og fjell.

Høsttakkefest
Mikkelsmess kommer på samme tid som markeringen av høsttakkefest i menighetene. Men takkegudstjenester for årets grøde er også vanlig uten tilknytning til Mikaelsdagen.

I en høsttakkefest-gudstjeneste markerer vi vår takknemlighet for skaperverkets gaver. Når vi sier takk for høstens avling sier vi altså takk for at Gud gir oss det vi har bruk for til livets opphold. I Fadervår ber vi om at Gud vil gi oss vårt daglige brød, og høstgudstjenesten er vår takk fordi vi får det.

I mange menigheter er høsttakkefesten en anledning til å kombinere gudstjenesten med aktiviteter for barn og unge. 

  • Dagens bønn for Høsttakkefest:
    Gud vår skaper, vi takker deg som lar jorden bære fram grøde og gir oss alt vi trenger.
    Vi ber deg: Minn oss daglig om at alt som er skapt tilhører deg, så vi tar imot dine gaver i takknemlighet og deler med dem som lider nød, ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.