Kirken.no bruker såkalte cookies til trafikkmåling og optimalisering av innhold. Hvis du klikker «Jeg forstår, lukk meldingen» aksepterer du at vi bruker cookies på sidene. Vil du vite mer om cookies, trykk «les mer».

Jeg forstår, lukk meldingen

Les mer

Olsok - Olavsdagen

Dagen handler ikke bare om Olav den hellige, men om alle trosvitner og håpsbærere som kan gi mot og styrke til kristen bekjennelse i dag.

Olsok (fra norrønt ólafsvaka – våkenatten for Olav) er minnedagen for Olav den helliges dødsdag 29. juli på Stiklestad i Trøndelag. 

Olav II (Haraldsson) var Norges konge fra 1015-1028, og hans dødsår regnes til 1030. Kongen ble erklært for helgen og Norges evige konge (Rex Perpetuus Norvegiae) i året 1031. Relikviene ble plassert i Klemenskirken i Trondheim, og pilegrimsferder til hans grav begynte umiddelbart.

I 1153 ble Nidaros erkebispedømme/kirkeprovins etablert av paven, og erkebiskop Øystein begynte straks å bygge den majestetiske katedralen i Trondheim, Nidarosdomen. Olavs jordiske levninger ble etter hvert flyttet dit, og St. Olavs skrin var et viktig nordisk valfartssted fram til reformasjonen i 1537.

Feiringen av Olsok fortsatte som folkelig festdag, men den forsvant som kirkelig minnedag. Den nyere feiring av Olsok tok til ved slutten av 1800-tallet, og det store gjennomslaget kom med 900-årsjubileet for slaget på Stiklestad i 1930.

Ved siden av Jesu mor, Maria, er Olav den mest avbildede helgenen i nordisk kunst fra middelalderen. Dette gjelder både skulpturer og malerier. Man finner dette helt fra 1100-tallet og frem til reformasjonen.

Olavsarven er en sammensatt arv, og som alle historiske vendepunkt inneholder den også problematiske elementer. Den har gitt innhold til en rekke dikt, teaterstykker, drama, romaner og musikkverk. Mest kjent er oratoriet Heimferd av Ludvig Irgens-Jensen fra 1930 og det historiske skuespillet Spelet om Heilag Olav (Stiklestadspelet, 1954) med tekst av Olav Gullvåg og musikk av Paul Okkenhaug.

Fragmenter fra Olsokmesse til minne om Olav den hellige finnes allerede fra slutten av 1100-tallet. Dette er enestående eksempler på dikterisk og musikalsk skaperkraft i en ellers lite dokumentert periode av vår historie. Den mest kjente er sekvensen Lux illuxit laetabunda – Lyset strålte av glede, - som vi også finner gjendiktet i Norsk salmebok 2013 på nr 248; Ljoset over landet dagna.

Den norske kirkes salmebok har fem salmer under overskriften Olsok. Dette gjelder salmenumrene 248-252. Lyset, sangen og vitnesbyrdet om Kvitekrist er sentrale motiver i utvalget i Salmeboken. Salmene løfter fram ulike perspektiver fra troens erfaringsverden, for å gi mot og styrke til kristen bekjennelse i dag.

Kristi vitne Gud vil æra
og ei gledekjelde vera
for Guds kyrkjelyd på jord.
Lyft då songen din med styrke,
du vår mor, du Kristi kyrkje,
opp mot høge himmelkor!
(Salmeboken nr 248 vers 3)

I liturgien for Olsokdagen bruker kirken følgende Dagens bønn (tidl. Kollektbønn):

Nådige Gud,
du sendte dine budbringere for å bygge kirken i Norge.
Takk for at du kan bruke ufullkomne mennesker til å forkynne ditt ord.

Vi ber deg:
Lær oss å forvalte evangeliet med troskap,
og hjelp oss å møte mennesker av en annen tro med kjærlighet og respekt,
ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre,
som med deg og Den hellige ånd lever og råder,
én sann Gud fra evighet til evighet.
Amen.