Bakgrunnen for grunnlovsendringen var Kirkeforliket, der alle Stortingets partier i 2008 gikk inn for avvikling av kirkelig statsråd. Kirken skal også utnevne biskoper og proster, og staten skal i mindre grad styre Den norske kirke. Kirkerådets direktør var fornøyd.
- Det er viktig at kirken først og fremst står frem som et trossamfunn og ikke primært som en statsinstitusjon. I dag består samfunnet av mennesker med ulik tro og livssyn, og det er nødvendig at det er en likebehandling av tros- og livssynssamfunnene. Privilegier skaper ikke kirke, det er det troen på Jesus som gjør, og utfra det er kirken trossamfunn, sier Jens-Petter Johnsen.
Fortsatt kristne verdier i Grunnloven
Noen har likevel uttrykt bekymring når den store folkekirken skal styres av kirkens egne kvinner og menn. Johnsen ønsker å berolige dem som frykter en «mørkemannskirke» når staten nå slipper taket.
- Kristendommens stilling avgjøres ikke av lovformuleringer eller stortingsvedtak. Og Grunnloven understreker fortsatt de kristne verdiene når teksten lyder «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv». Kristendommen handler om at vi holder kristne verdier høyt, og at kirkens medlemmer er tydelige i sin tro på Jesus.