Still til valg til menighetsrådet

Engasjér deg i kirken der du bor. Still til valg! Her finner du både informasjon om hva det vil si å være valgt inn i menighetsrådet og ressurser til deg som ønsker å stille til valg.

Som medlem i menighetsrådet kan du ha stor innflytelse på de lokale oppgavene og utfordringene i din kirke. Bli med!

Hva gjør menighetsrådet?

Menighetsrådet leder menighetens virksomhet der du bor.

Som medlem i menighetsrådet kan du ha stor innflytelse på de lokale oppgavene og utfordringene i din kirke. Menighetens arbeid spenner over mange temaer – bl.a. miljø og rettferdighet, gudstjeneste, musikk, misjon, barne- og ungdomsarbeid, samt jus og økonomiforvaltning. Bli med!

 

Derfor bør du stille til valg til menighetsrådet

Det er mange grunner til å stille til valg til menighetsrådet. Her er ti av dem. Som representant i menighetsrådet vil du få mulighet til å:

  1. bruke dine talenter 
  2. få nye relasjoner i nærmiljøet
  3. jobbe sammen med andre – for andre
  4. være med på å formidle kristen tro
  5. dele og diskutere dine standpunkt med andre
  6. sørge for et trygt og godt fritidstilbud for barn og unge
  7. legge til rette for at kirken blir en viktig kulturarena
  8. bidra til at kirken er åpen for alle
  9. gjøre lokalmiljøet ditt bedre
  10. bli bedre kjent med deg selv

 

Spørsmål og svar om menighetsrådet

Hva er menighetsrådsvalget?

I menighetsrådsvalget stemmer du på hvem du vil skal styre kirken lokalt.

Når vi snakker om kirken lokalt, er det menigheten der du bor. Det finnes cirka 1200 menigheter i Den norske kirke. Hver menighet har sitt eget menighetsråd. Representantene i menighetsrådet velges i kirkevalget.

I de fleste menighetsrådsvalg er det én liste med enkeltpersoner du kan stemme på. Listen er satt opp av en nominasjonskomité.

Menighetsrådet bestemmer hva menigheten skal jobbe med. Rådet er blant annet involvert i utforming av gudstjenester, konfirmantundervisning og tilbud for ulike aldersgrupper i menigheten. Rådet bestemmer over og fordeler midler til ulike tiltak i menigheten. Menighetsrådet gjør en verdifull innsats for kirken i lokalmiljøet.

Menighetsrådet består av mellom fire og ti medlemmer, pluss varamedlemmer og sokneprest.

Fellesrådsvalg

Valg til menighetsråd innebærer også indirekte valg til kirkelig fellesråd. Det er ett kirkelig fellesråd i hver kommune. Noen fellesråd inneholder bare ett sokn, mens andre, ofte i byer, kan inneholde flere titalls sokn.

Fellesrådet ivaretar administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene og de utarbeider mål og planer for den kirkelige virksomheten i kommunen. I tillegg skal fellesrådet fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i kommunen.

Fellesrådet har ansvar for kirkebygg og gravplasser, og arbeidsgiveransvar for kirkelig tilsatte (med unntak av prestene, som har bispedømmerådene som arbeidsgiver).

Hvilket ansvar har menighetsrådet?

Her er noen eksempler på menighetsrådets ansvarsområder:

  • Trosopplæring blant døpte mellom 0 og 18 år
  • Diakonalt arbeid (kirkens omsorgstjeneste)
  • Gudstjenester
  • Kirkemusikk
  • Fordeling av innsamlede penger
  • Utleie av kirken
  • Uttalerett ved ansettelser
  • Samarbeid med frivillige
  • Langsiktig planlegging av menighetens arbeid

Hvordan er et menighetsråd sammensatt?

Menighetsrådet har 4–10 medlemmer. Medlemmene har ulik utdannings- og yrkesbakgrunn og mange er også aktive på andre arenaer i lokalsamfunnet. Menighetsrådet møtes 2–5 ganger i halvåret. Medlemmene velges for fire år.

Hva er fellesrådsvalg?

Valg til menighetsråd innebærer også indirekte valg til kirkelig fellesråd. Det er ett kirkelig fellesråd i hver kommune. Noen fellesråd inneholder bare ett sokn, mens andre, ofte i byer, kan inneholde flere titalls sokn.

Fellesrådet ivaretar administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene og de utarbeider mål og planer for den kirkelige virksomheten i kommunen. I tillegg skal fellesrådet fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i kommunen.

Fellesrådet har ansvar for kirkebygg og gravplasser, og arbeidsgiveransvar for kirkelig tilsatte (med unntak av prestene, som har bispedømmerådene som arbeidsgiver).

Menighetsrådet har en representant i kirkelig fellesråd. Kirkelig fellesråd tar seg av administrative og økonomiske oppgaver vegne av soknene. 

Hvordan er det å sitte i menighetsråd?

En undersøkelse blant menighetsrådsmedlemmer viste at et stort flertall trives og opplever det som meningsfylt å være med i menighetsrådet. 85 prosent synes vervet er mer eller like tilfredsstillende som de hadde forventet.

Hvilke krav stilles til listeforslag?

Ved valg av menighetsråd skal listeforslaget være utfylt i prioritert rekkefølge med navnet på minst så mange kandidater som det skal velges faste medlemmer til menighetsrådet. Ingen lister skal inneholde mer enn dobbelt så mange navn som antallet medlemmer og varamedlemmer som skal velges (kirkevalgreglene § 7-2 første ledd). Listeforslag bør inneholde minst 40 prosent kandidater av hvert kjønn samt minst 20 prosent andel kandidater under 30 år (kirkevalgreglene § 7-1 tredje ledd).

På lister fra nomineringsgrupper kan inntil to av de øverste kandidatene på listeforslaget gis et stemmetillegg. Kandidatene får i så fall et tillegg i sitt personlige stemmetall som tilsvarer 25 prosent av antallet stemmer listen får. Disse kandidatnavnene skal stå først på listeforslaget og med uthevet skrift (kirkevalgreglene § 7-2 tredje ledd).

Alle listeforslag må i tillegg til kravene nevnt tidligere i teksten oppfylle en del vilkår, disse finner du i kirkevalgreglene § 7-1 tredje ledd:

  • Det må angis hvilket valg det gjelder.
  • Det må ha en overskrift som angir den nomineringsgruppe som har fremsatt forslaget. Hvis listeforslaget er satt frem av en registrert nomineringsgruppe, skal overskriften være enslydende med nomineringsgruppens registrerte navn. Overskriften må ellers ikke kunne forveksles med navnet på en registrert nomineringsgruppe eller med overskriften på andre listeforslag i valgdistriktet.
  • Det må angis hvilke kandidater som stiller til valg på listen. Kandidatene må ikke være felles med kandidater på andre listeforslag som gjelder samme valg i samme valgdistrikt.
  • Kandidatene skal være oppført med fornavn, etternavn og fødselsår. Opplysning om kandidatenes stilling eller bosted kan påføres. Dette skal gjøres hvis det er nødvendig for å unngå forveksling av kandidatene på listen.
  • Det må inneholde navn på en tillitsvalgt og en vararepresentant blant dem som har skrevet under på listeforslaget. Disse skal ha myndighet til å forhandle med valgstyret eller valgrådet om endringer på listeforslaget. Det bør også angis navn på et visst antall personer blant dem som har underskrevet på listeforslaget, som skal fungere som tillitsutvalg.
  • Listeforslaget må ha vedlegg som nevnt i kirkevalgreglene § 7-4:
    • En oversikt over kandidatenes fødselsdato.
    • En oversikt over fødselsdato og bostedsadresse til dem som har underskrevet på listeforslaget.
    • Dersom en kandidat til bispedømmeråds- og kirkemøtevalg eller menighetsrådsvalg ikke er innført i folkeregisteret som bosatt i bispedømmet eller i soknet når listeforslaget innleveres, må det ligge ved en erklæring fra kandidaten om at vedkommende vil være valgbar på valgdagen.
    • Dersom en kandidat ikke er valgbar på grunn av sin stilling, må det legges ved en erklæring fra kandidaten om at vedkommende vil ha fratrådt stillingen når bispedømmeråd og Kirkemøtet trer i funksjon.

 

Hvordan foregår det om vi ønsker å stille liste til menighetsrådsvalget?

Det er foreslått at fristen for innlevering av listeforslag ved valg til menighetsråd er kl. 12.00 den 31. mars i valgåret. Listeforslaget anses for innlevert når det er kommet inn til menighetsrådet. Samme gruppe kan bare stille én liste i hvert valgdistrikt (kirkevalgreglene § 7-1).

Ved valg til menighetsråd skal listeforslaget være underskrevet av minst ti personer med stemmerett i soknet (kirkevalgreglene § 7-3 andre ledd). Det legges til grunn at underskrifter skal være skrift på papir. Det er viktig at underskriftene og listeforslaget er på samme ark, slik at det tydelig fremkommer at underskriverne vet hva de har signert på. Listeforslaget kan også være på en side av arket, mens underskriftene er på den andre siden av arket. Så lenge valgstyret gjennom en kontroll av et scannet dokument klarer å forsikre seg om at underskriftene er «på listeforslaget», slik at det er sannsynliggjort at listeforslaget er på en side av et ark og underskriften er på den andre siden av et ark, legger Kirkerådet til grunn at valgrådene også kan godkjenne scannede dokumenter av underskriftene.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"