Som i tilfellet med lulesamisk, falt også de deler av det sørsamiske området som var omfattet av kgl.res. av 1848 (fra Grong og nordover), ut av virkeområdet for bestemmelsen i 1859. Først fra slutten av 1980-tallet begynte sørsamisk langsomt å gjenreises som gudstjenestespråk i Den norske kirke.
Per i dag er det to lokalkirkelige organer som har særskilte forpliktelser overfor sørsamisk kirkeliv: Saemien Åålmegeraerie / Samisk menighetsråd for sørsamisk språkområde (SÅR) og menigheten i Snåase/Snåsa. Disse behandles særskilt nedenfor. I tillegg vil spørsmål om kirkelig betjening av sørsamer være aktuelt for et større antall menigheter i det sørsamiske området.
Samisk menighet i sørsamisk språkområde:
Etter henvendelse fra Åarjelhsaemien Gærhkoejielemen Moenehtse – Sørsamisk kirkelivsutvalg (ÅGM) fremmet Nidaros bispedømmeråd forslag om opprettelse av en egen sørsamisk kategorialmenighet. Kultur- og kirkedepartementet opprettet ved kgl.res. 15. mai 2008 Saemien Åålmege / Samisk menighet i sørsamisk språkområde (SÅ). Dette er en forsøksordning i perioden 2009–2012. Menigheten er en samisk kategorialmenighet som har som formål å fremme sørsamisk kirkeliv. Det sørsamiske språket er svært truet, sørsamene er få og bor spredt, og de er i minoritet i alle lokalmenigheter hvor de bor. Målet med menigheten er å skape en tydelig samiskmenighetsarena hvor sørsamisk kirkelig fellesskap og identitet kan styrkes og utvikles. Dette er et svært viktig forsøksprosjekt for samisk kirkeliv i Den norske kirke.
Menigheten ligger under Nidaros biskops tilsyn, men dens virkeområde strekker seg ut over dette. Den særskilte kirkelige betjening av sørsamer i og utenfor sørsamisk språkområde skjer ved prest for sørsamer, som leder prestetjenesten og sørger for den nødvendige samordning med menighetsrådets virksomhet, sørsamisk diakon og evt. andre statlige stillinger med arbeidsoppgaver tilknyttet sørsamisk kirkeliv. Daglig leder for menigheten (50 % stilling) er tilsatt i 2009, og det er gjennomført eget menighetsrådsvalg høsten 2009. Det rapporteres om for knappe driftsmidler til SÅR.
Menigheten i Snåase/Snåsa:
Snåasen tjielte / Snåsa kommune ble i 2008 innlemmet i forvaltningsområdet for sørsamisk språk. Med dette fikk menigheten i Snåase/Snåsa, og prestetjenesten i soknet, særskilte forpliktelser etter sameloven med hensyn til ivaretakelse av sørsamisk språk.
Andre lokalmenigheter i det sørsamiske området:
Det er generelt like fokus på sørsamene i menighetene i det sørsamiske området, men det finnes unntak. Et sørsamisk trosopplæringsprosjekt med forankring i Nord-Rana menighet har skapt bredt engasjement for sørsamisk kirkeliv i den lokale staben. Etableringen av samisk menighet i sørsamisk språkområde fritar ikke lokalmenighetene fra å ha oppmerksomhet vendt mot inkludering av sørsamisk kirkeliv. Samer som melder seg inn i kategorialmenigheten vil fortsatt være medlemmer i sine respektive lokalmenigheter, og sørsamisk kirkeliv vil antakelig tjene på gode samarbeidsrelasjoner mellom den samiske kategorialmenigheten og menighetene lokalt.
Nidaros bispedømme / bispedømmekontor:
Det sørsamiske området strekker seg inn i Sør-Hålogaland og Hamar bispedømmer, men det er Nidaros bispedømme som er gitt et helhetskirkelig ansvar for sørsamisk kirkeliv. ÅGM / Sørsamisk kirkelivsutvalg ble opprettet som et utvalg under Nidaros bispedømmeråd i 1991.
Bispedømmet har ingen stilling for ivaretakelse av samisk kirkeliv på bispedømmekontoret, men en av kontorets rådgivere har ansvar for å følge dette opp som en del av sin stilling. Bispedømmet fikk i 1998 opprettet stillingen prest for sørsamer, og denne har vært besatt siden. Vedkommende prest, som selv er sørsame og snakker sørsamisk, var involvert i utvalgsarbeidet allerede fra begynnelsen av 1990-tallet. Prestestillingen avsatt for sørsamisk kirkeliv bidro til at ÅGM / Utvalg for sørsamisk kirkeliv ble et vellykket tiltak på regionalt nivå i Nidaros. Sammen har prest for sørsamer og ÅGM – med støtte fra biskop og bispedømmeråd – gitt et løft i arbeidet med sørsamisk kirkeliv. I 2003 ble en egen diakonstilling (100 %) for sørsamisk kirkeliv opprettet i Nidaros bispedømme. I forbindelse med opprettelsen av den nye sørsamiske kategorialmenigheten i 2009, fant bispedømmet det hensiktsmessig å legge ned ÅGM som et utvalg på bispedømmenivå.
Prest for sørsamer er en utøvende prestestilling tilknyttet kirkens lokale nivå, og ikke en rådgiverstilling for bispedømmekontoret. Med etableringen av samisk menighet i sørsamisk område er dette blitt enda tydeligere. Denne menigheten vil som alle andre menigheter ha behov for et regionalt ledd å støtte seg til, og Nidaros bispedømmes behov for mer samiskrelatert kompetanse og kapasitet tilknyttet bispedømmekontoret består.