- Det blir gjort veldig ordentlig. Arbeidet skjer med god faglighet og en stor dose kjærlighet. Et viktig hus og samlingssted blir på denne måten enda bedre og tilpasset den bruken det er behov for i dag, utdyper Torset.
Han har arbeidet i bispedømmet i 40 år som prest, prost og nå som avdelingsleder ved bispedømmekontoret.
- Jeg har tjenestegjort i Trondheim, Røros og i Namdal, og kjenner derfor mange av byggene godt. Det er en spennende portefølje av bygg i Nidaros bispedømme.
Han er også imponert over det lokale engasjementet.
- Jeg ser også at arbeidet med kirkene engasjerer privatpersoner og private aktører, som ser det som sitt samfunnsansvar å bidra til fellesskapet. Nå ser vi at lokalsamfunnene svarer på behovene, og i kombinasjon med kommunalt engasjement og velvilje bidrar de til at prosjektene kommer i mål. Bygdesamfunnet tar på den måten eierskap til kirkene.
Leder for kirke og samfunn, Inge Torset.
Kolvereid kirke
I Nærøysund ligger Kolvereid kirke, som sist ble oppgradert på 50-tallet. Nå har kommunen bevilget til sammen nesten 11 millioner kroner for å oppgradere kirkebygget utvendig og innvendig.
- Det begynte med et behov for å oppgradere kirkebygget utvendig og vi fikk utarbeidet en tilstandsrapport. Deretter søkte vi kommunen om midler i 2020, og da fikk vi bevilget 6,5 millioner kroner av kommunestyret, forteller driftsleder i Nærøysund kirkelige fellesråd, Svein Kåre Johansen.
Han forteller at kommunen er interessert i å ta vare på kirkene.
- Jeg må skryte av hvordan kommunen har møtt oss og den positive holdningen de har til å ta vare på kirkene. De ser det helhetlige behovet og tenker kostnadsøkonomisk. De er interessert i å gjøre det ordentlig, i stedet for å klatte og ta det mest nødvendige. Det frigjør både tid og penger på sikt, fortsetter han.
Kolvereid kirke renoveres for nesten 11 millioner.
Modernisert
Han forteller at det har vært viktig å tilpasse bruken til de behovene som er i dagens samfunn, og i tillegg tenke på energi økonomisk gode løsninger.
- Kolvereid kirke hadde behov for nye vinduer og utvendig oppgradering. Utskiftingen av vinduene førte til et behov for å pusse opp innvendig også. Vi begynte da å jobbe for å få på plass en innvending oppgradering. Kirken har blant annet falske marmorsøyler i malt treverk, noe som fører til dårlig utsyn mot alter og prest. Vi ønsket også å gjøre noe med veggkledningen, som gjorde at kirken hadde dårlig etterklang. I tillegg var det ønskelig med varme i gulv og varmepumpe.
De søkte og fikk godkjent endringene de ønsket å gjøre av biskopen, og i nå i mai 2022 fikk de enda mer penger bevilget av kommunestyret for å kunne gjøre kirken ferdig både innvendig og utvendig.
Kolvereid kirke oppgraderes innvendig og utvendig.
Universell utforming
Oppgraderingen fører til at kirken blir vesentlig mer universelt utformet og tilgjengelig.
- Vi får helt nytt trinnløst inngangsparti med rullestolrampe, og vi har ordnet rullestolrampe opp til koret. Vi har ti kirkebygg og mange av dem er ikke universelt utformet.
I tillegg til bedre varmeløsninger blir kirken også bedre isolert.
- Og det fører til innsparinger.
Særpreg
En del av oppgraderingen har også ført til at en del av utformingen og arkitekturen blir utformet etter og tilbakeført til slik kirken var før siste oppgradering på 50-tallet.
- Det var tidligere spiss-vinduer i kirken. Dette er nå tatt tilbake. Det er mange som kjører forbi og kommer med positive tilbakemeldinger.
Gode tilbakemeldinger fra kommunen
Johansen forteller også at de får gode tilbakemeldinger på hvordan de prosjekterer.
- Kommunen ønsker forutsigbarhet og vi har fått gode tilbakemeldinger på hvordan vi planlegger og gjennomfører. Det er ingen ukjente faktorer. De er fornøyde med at vi er ryddige, og det gjør det lettere for politikerne å ta avgjørelser.
Det er en utfordring for Nærøysund kommune å ha ti kirkebygg å ta vare på.
- Man kan jo stille seg spørsmålet om vi trenger alle disse kirkebyggene. Kirkene er bygd etter det bosettingsmønsteret som var tidligere og det betyr at det nå står en del kirker på steder der det ikke lenger bor så veldig mange, men det er en del av kulturen vår og i så måte er de verdt å ta vare på, utdyper han.
I tillegg ligger flere av kirkene midt på en kirkegård.
- Det gjør også at vi må bevare dem eller så må vi ta dem bort, og det sitter langt inne å rive en kirke.
I Nærøysund har de i tillegg til å være i gang med oppgraderingen av Kolvereid kirke, nylig bygget ny Rørvik kirke, som også ligger sentrumsnært.
- Det er et fleksibelt kirkebygg, som er mye brukt til konserter og andre arrangement. Det er veldig trøkk på den kirken, og det gjør det enda viktigere å oppgradere Kolvereid kirke. Kirkerommet i Rørvik kirke blir brukt på en annen måte enn før. Der kan man ommøblere stoler og bord til ulike sosiale sammenkomster.
Han forteller at det også gjør kirkearbeidet enklere.
- Det er veldig bra for det diakonale arbeidet med et mer fleksibelt kirkerom. Det gir rom for opplevelser og samvær. Vi ser at utformingen skaper liv i kommunen.
Nye Rørvik kirke.
Stolaksjon
Til Kolvereid kirke gjennomfører de nå også en stolaksjon, som de også gjorde ved oppgraderingen av Rørvik kirke.
- Da samlet vi inn 600-700.000 kroner til nye stoler. Nå trenger vi litt drahjelp igjen, og vi håper vi får samlet inn nok penger til nye stoler.
Vil du bidra: Vipps til 741240
Namsos kirke skal oppgraderes for 30 millioner i 2022.
Namsos kirke
Kirkeverge i Midtre-Namdal, Magne Bergslid, forvalter et stor-prosjekt i Namsos. Namsos kirke skal oppgraderes for 30 millioner i 2022.
- Vi møter velvilje hos vertskommunen. Vi har gjennomgående fått midler til tiltakene. Kommunen skyver ikke på planer og de mener det er viktig å vedlikeholde og utvikle kirkene våre videre.
Og han forteller at de i Namsos har en pågående sak om oppgradering av samfunnshus hvor flertallet ønsker å sanere bygget.
- Men kirken ønsker alle å ta vare på. Det er over tre år tatt inn bevilgninger i kommunens økonomiplan på 30 millioner kroner. Vi har gode relasjoner med kommune og politikere, forteller Bergslid.
Kirkeverge Magne Bergslid.
Leverer godt
Han tror de gode relasjonene og velviljen ligger i at Kirkelig fellesråd leverer resultater.
- Vi får gode tilbakemeldinger på prosjekter, som det er bevilget penger til og som er gjennomført. Et eksempel er utskiftingen av gjerdet rundt Namsos gravplass. Denne jobben ble gjennomført i to faser over to år, og ble fullført i 2021.
Namsos kirke er under oppgradering og skal blant annet få nytt sanitærbygg.
Velfungerende
Han forteller at kirkene i området blir mye brukt.
- Vi lever i et folkekirke-område, og da er det viktig at kirkebyggene fungerer, slik at folk vil bruke de til trosopplæring, dåp og andre arrangement. De som bruker kirkene, er opptatt av at de må tas vare på.
Andre prosjekt
Men i tillegg til Namsos Kirke har Midtre-Namdal Fellesråd fleire prosjekter på gang.
- Vi vedlikeholder og moderniserer flere av kirkene våre. I Klinga kirke blir ringeanlegget automatisert i august. Det er et viktig HMS-tiltak. I Flatanger oppgraderes oppvarmingsløsningen i Vik kirke, med automatisert oppvarming. Det gjør også at kirketjenerne ikke trenger å reise til kirka for å slå varmen på og av.
Symboltungt
Inge Torset, som er leder for Kirke og samfunn, i Nidaros bispedømme, viser til at kirkene er viktige og symboltunge bygg i lokalsamfunnene.
- Alle har et forhold til kirkehuset og gravplassen. Det er det eldste og mest symboltunge bygget i lokalsamfunnet. Det er kommunen som skal ivareta alle kirkebyggene, og gjøre kirkene til hus alle kan være stolte av og til rom alle kjenner det er godt å være forankret i. Vi ser gjennom engasjementet og velviljen, at det er et ønske om et nært lokalt eierforhold til dette symbolstedet.
Det er biskopen og Riksantikvaren som har ansvaret for å sørge for at kirkene blir tatt vare på.
- Biskopen er den lokale myndigheten, som skal ivareta husets kvalitet som liturgisk sted, mens Riksantikvaren skal ta vare på de historiske og kulturelle verdiene. De jobber sammen for å bevare kulturminner og stedet, til det beste for innbyggerne i lokalsamfunnet og deres behov.
Gode møter
Torset forteller at det for Den norske kirke og Nidaros bispedømme er viktig at kirkene får være åpne brukshus, gudshus og kulturhus.
- Kommunene har alltid hatt ansvar for kirkelivet, og slik skal det fortsatt være etter de siste lovendringer. Kirken skal være til stede i alle lokalsamfunn, og kommunene plikter å svare på dette oppdraget. For Den norske kirke er det viktig at kirkene skal oppfattes som folkekirker, som møter folk der de er i livet og i troslivet. Det er viktig at folk opplever at kirken er deres sted. Kirken skal invitere inn, uten at det blir mindre kirke av den grunn, avslutter Torset.