- Vi er Norges definitivt største medlemsorganisasjon med 3,5 millioner medlemmer, - og en stor sivilsamfunnsaktør. Den norske kirke er en viktig del av det livssynsåpne samfunnet. En modell Norge med rette kan være stolt av.
Hun viste til at folkekirka er der i hverdag og kriser.
- Vi er til stede ved små og store ulykker, ved katastrofer, med gode folk og tilgjengelige felles rom i lokalsamfunnene. Vi er med der folk lever, om det er i den fraflyttingstruede kystkommunen, på universiteter og høyskoler, i fengsler eller der hvor Forsvaret sender sine tropper.
Og da bekymrer det biskopen når politikere på Stortinget ikke ser at dette koster penger.
- Derfor gir det grunn til bekymring når nye politiske signaler kan innebære at det ikke finnes grunnlag for slik tilstedeværelse i alle lokalsamfunn, fordi politikerne ikke ser at å være en folkekirke med forpliktelse til å følge folket også har en kostnadsside, fortsatte Finnset.
Mot stjerna i øst: Biskop Herborg hadde bedt om at stjerna ble hengende i Nidarosdomen.
Politiske signaler
Hun pekte på de nye politiske signalene som kom i budsjettdebatten i fjor høst.
- Da forsto vi at det var mange år siden grunnlovsvedtaket i 2008 og avviklinga av statskirka i årene frem til 2017. Medlemmene i 08- Stortinget er ikke der lenger- og begrunnelser for veivalg må gjøres på nytt. I et Norge som har bestemt seg for å være et livssynsåpent samfunn, må det både være rom for religiøse minoriteter- og at folkekirka tar ansvaret for felles samfunnsoppgaver, uttalte biskopen.
Som også viste til at folkekirka etter overgangen fortsatt har en særstilling i det norske samfunnet.
- Den norske kirke har gått fra å være statskirke til å bli en folkekirke med en særlig status i grunnloven og med særlige forpliktelser om å være til stede i alle lokalsamfunn.
Sannhet og forsoning
Biskopen snakket også i år om Fosen-saken.
- Vi venter fremdeles på en løsning på det som er en del av en tillitskrise mellom norske myndigheter og mange samer i Norge. Det er avgjørende at vi tar imot HM Kongens utfordring til å lytte, og søke sammen i samtaler om hva som må forandres for å få en varig endring – og et samfunn der samer kan oppleve at de kan leve godt og uavhengig.
Og biskopen viste til vårt kollektive ansvar etter Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport.
- Det hviler et stort ansvar på alle lokalsamfunn: kommune, kirke og all frivillighet: Hvordan skal vi åpne opp for historiene om usynliggjøring, forskjellsbehandling eller urett i våre lokalsamfunn – og hvor går veien videre for oss som fellesskap? Sannhet og forsoning er målet.
Nidarosdomens oratoriekor med dirigent Karen Haugom Olsen.
Krig i Midtøsten
Biskop Herborg var også opptatt av krigen i Midtøsten i årets nyttårstale.
- Høsten har medført en forferdelig situasjon for enda flere sivile: Den humanitære situasjonen i Gaza er ubeskrivelig. Hamas’ sitt brutale terrorangrep mot Israel 7.oktober har utløst en eskalering av vold som det er vanskelig å fatte. Vi kan ikke venne oss til dette: at tusenvis av sivile, - barn og voksne, drepes og skades, sa hun.
Og hun siterte en kirke-veteran fra Midtøsten, biskop Munib Younan, som besøkte Nidaros bispedømme i november.
- «Det er en stor smerte og sorg over at dette hellige landet rammes av nok en krig som truer alle som kaller det sitt hjem. Jeg ber deg om ikke å være pro-Palestina eller pro-Israel. Jeg ber deg i stedet om å være for sannhet, liv, rettferd, frihet, for fred og forsoning.»
Og kom samtidig med en oppfordring til oss alle om å bygge et åpent og hat-fritt samfunn.
- Vi kan aldri slutte å håpe på fred, og arbeide for fred – en rettferdig fred. Og så hører vi at også i vår by opplever våre jødiske medborgere større utrygghet og mer hatefulle ytringer. Slik vil vi ikke ha det – la oss gjøre det vi kan for å bygge et åpent og hat-fritt samfunn for alle.