Kjære Christine Waanders og gode folk i Stiklestad prosti,
så fint å være her – sammen, igjen.
Dette er en viktig dag. Nå fortsetter vi på noe nytt – sammen. Du er den første prosten som blir tilsatt i det enda nye, sammenslåtte Nord-og Sør Innherad prosti, - som er blitt til Stiklestad prosti.
Prostiet og du er allerede godt kjent for hverandre, og i noen avgjørende perioder tidligere har du vist at dette kan du: du har bygd tillit rundt deg. Du har allerede gått inn i oppgavene i et stort prosti: mange innbyggere og mange ansatte å lede og samarbeide med. Du får bruk for alt du kan. Både å arbeide, å ta vare på folk, tenke framover – og evnen til å ta fri fra alt.
Det blei innsettelse på en søndag hvor forsoning, tilgivelse og fellesskap er særlig i fokus. Og slik er også den lille hilsenen jeg har med til deg; et lite vers i avslutninga av det andre brevet Paulus skriver til menigheten i Korint: 2. Kor 13 – og som kan være ei god overskrift for det som det er din oppgave å legge til rette for:
For øvrig, søsken, gled dere! Ta imot både rettledning og oppmuntring! Vis enighet, hold fred, så skal kjærlighetens og fredens Gud være med dere.
Forsoning, tilgivelse, fellesskap, arbeide for enhet, enighet og fred: Det er begreper med et innhold som verden lengter etter – ikke bare de som bor langt borte og er ofre for krig og annen urett: men det er noe vi alle trenger. Vi trenger å se på hverandre- og oss selv med et barmhjertighetens og nådens blikk, det som kan røre ved oss som en varm sommervind, og gjøre oss mjuke i hjertet. Som kan få oss til å ville våge noe for hverandre. Som kan få det gode til å vokse fram i oss.
Din oppgave nå blir å sette andre i stand til å gjøre sitt beste, - og være sitt beste. Gi medarbeidere og de du møter det rommet som Paulus beskriver – og som begynner hos forsoningens Gud, og som kan spre seg.
Prostene i Nidaros får et kors som de kan bære når de synes det høver. Du får et lite kors laget av stein, Christine. Et olavskors innfatta i en sølvkasse. Det er laga av stein som har vært i bruk i veggene i Nidarosdomen, simpelthen en del av Domen, som er skiftet ut med ny stein. Så det er rett og slett et stykke helt handgripelig, konkret olavsarv dette.
Det er en påminnelse om det er vi er satt til å ta vare på og bringe videre: en forståelse av verden som Guds sted, hvor forsoning, nåde og barmhjertighet finnes, og skal fortsette og finnes mellom oss. Særlig er det meningsfullt å dele ut dette akkurat her, - på stedet som er blitt fredens sted, - og som var noe annet. I årene som kommer, blir det en særlig oppgave for deg å være med og bidra til å tenke framover, hva dette stedet skal brukes til.
Det er en fin symbolikk på at vi hører sammen, og dette korset kan bli en konkret påminnelse om hva som binder oss sammen: troa på den oppståtte Kristus, som vant over døden og brakte forsoning til menneskene – og stadig gjør det.
Kjære Christine: nå fortsetter vi på noe nytt sammen. Ta vare på gleden, se dine medarbeidere og folkene rundt deg - og bygg enighet, fellesskap og fred.
Gud velsigne din tjeneste som prost i Stiklestad prosti !