Hun er en av deltakerne under programposten "Å være håpsbærer" i Kirkehagen onsdag 3. august kl. 11.00. Til daglig er hun snapchatprest i Torshov og Lilleborg sokn i Oslo. Hvor viktig er håp - ved sykesenga, rundt bålpanna, i sosiale medier og via telefon er et av spørsmålene når Andreassen møter generalsekretær Lasse Heimdahl fra Kirkens SOS, gateprest Odd Halvor Moen fra Kirkens bymisjon, sykehusprest Ingvild Knudsen Hammernes til samtale i Kirkehagen.
Håpet, i alle dets former og fasetter, vil prege Den norske kirkes arrangementer i Kirkehagen ved Waisenhuset under Olavsfest 2022.
Les mer: Program i Kirkehagen 2022
Begynnelsen
Christine Josephine Andreassen er snapchatprest, men hvordan startet det?
– Vi skulle dele ut bibler til ungdommer i forbindelse med konfirmasjonen. Så satt vi og snakket litt om det, at det var rart å gi ut bibler til ungdommene uten samtidig å gi dem noe verktøy for hvordan de kunne stille spørsmål rundt det som stod i Bibelen. Ikke var vi tilgjengelig i kirka utenom kontortid, forteller hun.
Det var da de kom på å starte snapchatkontoen Bibelguide.
– Vi antok kanskje at fem til ti personer ville legge den til i første omgang, men det ble. mange flere enn det. Så kom koronaen, og vi tenkte at vi bare måtte kjøre på. Plutselig var det over 1000 ungdommer fra hele landet som fulgte oss, smiler Christine.
En kirke for ungdommer
Hun synes det er spennende å være snapchatprest.
– Å være der for ungdommene føles riktig. Å være kirke for ungdommene på deres premisser, og via sosiale medier, er med på å skape tillitt til meg som prest, og til kirka i sin helhet, mener Cathrine.
Hun tror denne kontakten er essensiell for dem.
– De får sette premissene selv. Samtidig blir de kjent med meg gjennom at jeg publiserer videoer av meg selv, der jeg snakker om meg selv. Jeg er åpen på skjerm. De får tillitt til meg, og da blir det lettere for dem å stille spørsmål, peker hun på.
– Hva forteller du om i snapchatvideoene?
– Jeg gjenforteller bibelhistorier, snakker om bønn og gudsbilder, men også om ensomhet og utfordringer jeg kjenner på hver dag. Kanskje blir det lettere for dem å snakke om slike tema når jeg åpner meg, sier hun.
Hun er overrasket over ungdommenes nysgjerrighet for tro.
– De har behov for et lyttende øre rundt disse spørsmålene. Kanskje skal de skrive en skoleoppgave, kanskje har de hørt noe, eller lest noe om tro på skolen, noe som kan være vanskelig ta til seg, å forstå, peker hun på.
Hun opplever også at unge har blitt «skremt» av hvordan enkelte kristne fronter sin tro på TikTok.
– Da kan det være fint å snakke med noe andre, høre om andre måter å være kristen på, mener Christine.
Hun tror kirken har et stort potensiale på sosiale medier.
– Men, da må vi gi av oss selv. Noen synes kanskje det er lettere å snakke fra en prekestol, men jeg synes ikke det.
Hun er 28 år og ønsker å være en håpsbærer som prest på sosiale medier.
– Ungdommer kjenner også på håpløshet. Spesielt i høytider og ferier merker jeg det gjennom de som tar kontakt via snapchatkontoen. Kanskje er det vanskelig i familien, eller det kan være andre utfordringer. Da kan det være godt å ha noen der, noen å sende en melding til.
– Hvordan kan du som prest på sosial medier hjelpe de unge med håp for fremtiden?
– Jeg kan formidle at håp er ulikt for menneske til menneske, og at jeg kan dele av det jeg har. Kanskje kan jeg spørre hva de trenger for at dagen skal bli bra? Og hva kan jeg gjøre for deg, hva kan kirka være for deg? Jeg er opptatt av at kirka må gi folk det de har behov for, for kirka har så mye å gi.
Å være håpsbærer på sosiale medier, når du inn til de unge på en annen måte.
– Ansikt til ansikt blir litt mer sårbart. På sosiale medier kan du være mer anonym. Jeg spør dem aldri direkte om noe, lar dem få dele det de vil dele, sier Christine.
Sosiale medier
Hun er spesielt opptatt av hva kirka kan gjøre for de unge.
– Jeg er jo selv vokst opp med sosiale medier. Kirka bør være der ungdommene er, og gjerne åpne opp lokale kirker for dem. Vi må stille spørsmålet om hva kirken bør være nå, kanskje er det ikke gjennom gudstjenestene vi når dem, peker hun på.
Hun mener vi må hjelpe barn og unge med å prioritere i sosiale medier.
– Med sosiale medier er det også mye bra, vi må bare hjelpe de unge å navigere i det. Sosiale medier kommer ikke til å forsvinne, vi må finne det gode i det, mener Christine som selv følger flere kontoer og legger vekt på å dele fine ting.
– Hva gir deg håp?
– Ungdommene gir meg håp. De er fremtiden vår, og kan skape håp i en vond og vanskelig tid. De unge finner gjerne utveier når verden er altfor mørk. Vi skal ikke frata dem dette, men løfte dette frem. Ungt ansvar, ung medvirkning er mitt mantra, smiler Christine.
Hør mer om Christines tanker om å formidle håp gjennom sosiale medier i Kirkehagen onsdag 3. august. Fri inngang. Og har du lyst på en kopp kaffe i den vakre hagen, mens du nyter synet av Nidarosdomen, er det åpen kafe mellom 12.00 og 17.00.