Kirken.no bruker såkalte cookies til trafikkmåling og optimalisering av innhold. Hvis du klikker «Jeg forstår, lukk meldingen» aksepterer du at vi bruker cookies på sidene. Vil du vite mer om cookies, trykk «les mer».

Jeg forstår, lukk meldingen

Les mer

Historien om Kongsberg kirke

Kongsberg kirke er en korskirke fra 1761. Kirken er en særpreget og rikt utstyrt rokokko-kirke, innviet i 1761. Kirken bærer i stor grad preg av at det var to tyske fagfolk, med hver sin helt ulike stil, som stod ansvarlig for kirkebygget de 21 årene byggetiden varte. Kongsberg kirke har et enkelt ytre, men svært rikt indre, og er den største barokk-kirken i Norge. Kongsberg kirke er i tegl og er den kirken i Norge med flest sitteplasser (2.400). Historisk sett er det hevdet at 4.000 kirkegjengere kunne få plass i kirken samtidig. I dag er tillatt publikumsantall begrenset til 1.100.

Gamlekirken

Kong Christian IV bestemte allerede i 1624 at det skulle bygges kirke på Kongsberg. De første årene etter 1624 ble en del av kongeboligen brukt som kirkerom, men i 1631 kunne byggingen av en ordentlig kirke begynne. Dette var en laftet korskirke med stort vesttårn og et høyt, slankt spir. Du kan se kirken på noen kunstverk fra denne tiden. Til å begynne med var gudstjenestene på tysk. I 1652 ble det tilsatt en dansk prest i tillegg, slik at folk kunne høre både tysk og dansk i kirken. I 1771 gikk man over til å ha en prest.

Den gamle kirken ble etterhvert dårlig og behovet for en erstatning meldte seg. I 1736 sendte biskop Hersleb og berghauptmann Schubart brev til kongen der de forklarte at Kongsberg hadde behov for en ny og større kirke. Planer for hvordan nybygget kunne finansieres ble lagt ved. Schubart døde imidlertid i 1737 og ble etterfulgt av berghauptmann Joachim Andreas Stuckenbrock.

Myndighetene i København var tydeligvis bekymret for kostnadene og ba berghauptmann Stuckenbrock om å utarbeide nye kirketegninger. Disse tegningene, som ble levert i april 1739, viste en meget nøktern kirke, basert på tidens barokke stil. Forslaget til Fredriks kirke, som den ble kalt, ble godkjent i København en måned senere. Samme år ble det inngått kontrakt med byggmester Gabriel Bætzmann fra Christiania om bygging av grunnmur og murverk. Kontrakt om produksjon av murstein var inngått allerede i 1738. Styrstue teglverk ved Laugerud skulle levere 4 millioner murstein. Stein til fundament og grunnmur ble brutt langs gruveveiene.

Den 20. april 1740 ble grunnsteinen for den nye kirken lagt ned i nærvær av en stor forsamling. Planene var lagt og kirken skulle stå ferdig i 1742. Pengemangel førte imidlertid til flere utsettelser. I 1747 var taket på plass og i 1750 var spiret oppe. Taktekkingen ble utført av den svenskfødte Johan Sätermark. Det trengtes mer penger for å fortsette arbeidet med kirkens innredning, men det lot seg ikke skaffe, og byggingen stoppet opp fram til omkring år 1757. Da hadde berghauptmann Michael Heltzen overtatt ansvaret for kirkebygget etter Stuckenbrock, som døde i 1756. På den måten fikk Heltzen ansvaret for å ferdigstille interiøret, og han får mye av æren for at resultatet ble som det ble. 1760 fikk billedhuggeren Brede Rantzau i oppgave å forberede altertavle, prekestol og kongelosje. Et arbeidslag av snekkere og maler skulle stå for arbeidet. Døpefonten ble hugget av marmor fra Kommersøya ved Holmestrand, utført av marmorbryter Johan Chrisofer Hægemann.

Kirken stod ferdig i 1761. Den offisielle innvielsen fant sted 17. september 1761 med et stort og høytidelig arrangement. Den gamle kirken stod noen år etter at nykirken var tatt i bruk, men ble solgt på auksjon i 1765. Heltzen fortsatte arbeidet med den nye kirken. Han fikk billedhuggeren Hendrich Bech til å lage det vakre rokokkointeriøret vi ser i dag. Brede Rantzaus pietistiske løsninger for altertavle, prekestol og kongelosje ble skiftet ut. Hendrich Bech og hans gullbelagte dekorasjoner satte sterkt preg på kirken. Det store takmaleriet ble utført av Eric Gustav Tunmarck fra Sverige.

Klokkespillet

Kirkens storklokke ble støpt ved Frederiksværk i Danmark i 1766. Den har en diameter på 157 cm, veier ca 2,5 tonn og må være blant de største i landet. Den lille klokken har en diameter på 77 cm og veier ca. 250 kg. 18. september 2011 ble et nytt klokkespill innviet i forbindelse med kirkens 250 års jubileum. Innvielsen skjedde under en folkefest på torget foran kirken. Klokkespillet er støpt hos Olsen Nauen Klokkestøperi og består av består av 24 klokker, hvorav den største er på hele 1.400 kg stemt i tonen D#1. Klokkene er finansiert av det lokale næringslivet og privatpersoner som har fått sine navn preget inn i de enkelte klokkene.

Glogerorgelet

Orgelet ble bygd av en av samtidens store orgelbyggere, Gottfried Heinrich Gloger fra Hannover. Det ble inngått kontrakt om orgelbyggingen i 1760 og Gloger flyttet til Kongsberg med sin familie. Familien ble innlosjert i tidligere myntmester Meyers bypalé som lå der Magasinparken er i dag. For 2200 riksdaler skulle Gloger bygge orgelet. Det ble tunge år for Gloger. Det viste seg snart at den avtalte sum var for liten. Arbeidsforholdene var vanskelige, det var vanskelig å skaffe kvalifiserte håndverkere og byggematerialet, eiketre, var dyrt å få tak i. I 1763 døde kona og han ble enkemann. I 1764 rettet han en innstendig bønn til oberbergamtet om 50 riksdaler ekstra, slik at han kunne betale lønninger og materialer. Vinteren 1764/65 var Gloger syk i en lengre periode. Overbergamtet var bekymret over utviklingen. Da orgelet omsider stod ferdig høsten 1765 ble to anerkjente organister tilkalt for å gi sin vurdering av instrumentet. Med unntak av noen få bemerkninger var de fulle av lovord. Etter at Gloger hadde rettet opp de ting som ble bemerket, satte han opp en egen vurdering av hva orgelet var verdt og en beskrivelse av det arbeidet som var gjort og de problemene han hadde hatt. Hans konklusjon var 4000 riksdaler, et beløp som han da faktisk fikk for oppdraget.

På 1860-tallet ble orgelet restaurert av Paul Christian Brantzeg, som var elev av orgelbyggeren Peter Adolph Albrechtsen. Men forholdsvis kort tid etter, på slutten av 1880-årene, ble orgelet sterkt vannskadet ved en brann på kirkeloftet. I 1890 fikk kirken et nytt orgel, bygd av tyskeren Albert Hollenbach. Dette ble innstallert på galleriet rett overfor Glogerorgelet, ved at kongelosjen ble fjernet. Kongelosjens fasadevegg ble senere satt opp igjen. Som følge av en stor pengegave fra Tinius Olsen ble det i 1932 bestemt å restaurere Glogerorgelet igjen. Arbeidet ble utført av J. H. Jørgensens orgelfabrikk. Intensjonen var nok å restaurere det gamle orgelet, men det som skjedde var at mens Glogerorgelets fasade ble beholdt, ble det bygd opp et nytt orgel der bare noen få av de gamle Gloger-pipene ble brukt. Det nye orgelet var elektrisk drevet og med 58 stemmer. Dette førte til en hard strid mellom riksantikvaren og de som stod ansvarlig for byggingen. Da orgelet skulle innvies nektet riksantikvar Harry Fett å møte opp. Heldigvis ble de gamle delene av Glogerorgelet tatt vare på og lagret på kirkeloftet. Orgelet av 1932 fungerte fram til 1994. Da var det elektriske opplegget så dårlig at man ikke turde bruke orgelet på grunn av brannfaren. I 1973 ble Reidar Hauge ansatt som kantor og byens første organist i full stilling. Det gikk ikke lang tid før han fortalte at kirkens orgel var i slett forfatning. Han foreslo at orgelet skulle restaureres og føres tilbake til det opprinnelige Glogerorgelet.Folk stilte seg undrende til denne nyansatte organisten som benektet det de fleste hadde trodd, nemlig at det var Glogerorgelet som ble restaurert i 1932 og som hadde vært i bruk siden. For å gjøre en lang historie kort. Den 2. april 1997 ble det inngått kontrakt med orgelbygger Jürgen Ahrend i Leer, Ostfriesland, om restaurering av Glogerorgelet. Et krafttak fra myndigheter sammen med innsamling fra private gjorde det mulig å restaurere Glogerorgelet tilbake til fordums prakt. Den 27. januar 2001 ble det holdt to fullsatte innvieleseskonserter. Hele helgen 27.-29. januar stod i Glogerorgelets tegn, med konserter, seminarer og festgudstjeneste. 27. januar 2001 må være en svært spesiell dag i organist Reidar Hauges liv, det var ikke minst hans fortjeneste at Kongsberg igjen kan høre tonene fra et Glogerorgel. Etter denne nye innvielsen av Glogerorgelet har Glogerfestspillene blitt en årviss tradisjon den siste helgen i januar. I forbindelse med festspillene i 2004 fikk Reidar Hauge overrakt Kongsbergmedaljen. Salmedikteren Svein Ellingsen hadde skrevet en egen Glogersalme.

Lysekronene

De tre rokokkolysekronene i Kongsberg kirke er blant de største, vakreste og rikest utformede armkroner av glass som finnes i Norden. Midtkronen har 30 lys, er 3 meter høy og 1,5 m i diameter og den veier ca. 100 kg. De to sidekronene har 24 lys hver, er 2,1 m høye og 1,5 m i diameter og veier ca. 75 kg. Lysekronene ble produsert i annen halvdel av 1700 - årene ved Nøstetangen Glasværk i Hokksund. I 1931 var de nede for oppussing. Kristiania Glasmagasin stod for arbeidet. I 1940 ble lysekronene tatt ned og oppbevart i gruvene til krigen var over. Orgelet ble tatt ned i 1944 og oppbevart samme sted. I 1998 var lysekronene igjen nede for oppussing samtidig som opphenget til taket ble forsterket.

Kontaktinformasjon for Kongsberg og Jondalen menighet

Kongsberg kirkekontor

Hasbergsvei 36

(KRONA, 6. etg)

3616 Kongsberg

kirkekontoret@

kongsberg.kommune.no

32 86 60 30

(mandag stengt, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag 9-14)