Biskop i Nidaros
Herborg Finnset 

Visitas i Selbu og Tydal sokn i Stjørdal prosti

Gjør døren høy. Gjør porten vid.

 3– 8. september 2024

Visitasforedrag

Søndag 8. september 2024

Innledning

Visitasen i Tydal og Selbu begynte høyt oppe: i lia oppom Kirkvollen tok vi fatt på ei lita pilegrimsvandring, noen kilometer ned bakkene langs den gamle ferdselsveien.

Den vesle vandringa langs Romboleden var en god begynnelse: sammen. De gamle stiene blir synlige og brukes. Å gå sammen, gjennom landskap med fár fra andre før oss, og langs leden der pilegrimer kommer, satte også vår lille, enkle vandring i perspektiv:

Pilegrimen bærer med seg påminnelsen om at et enklere liv kan føre oss nærmere det aller viktigste i livet. Å sanse naturens skjønnhet og ro – men også dens krefter, er en påminnelse om Guds nærvær i sitt skaperverk, rundt oss og i oss: enkelheten og stillheten bærer med seg store gaver, og også ei kort vandring kan være en døråpner for viktige opplevelser, for stillhet og bønn. Vi som så ofte er «hode-styrte», har godt av å erfare og sanse fellesskapet i å vandre sammen, og være åpne for vandringas opplevelse av stillhet og fellesskap.  Å være pilegrim er å være på vei mot et hellig mål, fjernt eller nært. Når vi er underveis som pilgrimer kan den ytre vandringa langs leden få bli et bilde på den indre vandringa mot Gud. Hele livet er slik et bilde på pilegrimsvandringa hjemover, mot Gud og evigheten.

For oss ble det hellige målet den enkle pilegrimsgudstjenesten på Kirkvollen, der den gamle kirka stod.

En visitas må gjerne ha en overskrift, et fokus. I Selbu og Tydal har dere valgt åpnings-strofen fra den gamle adventssalmen: «Gjør døren høy, gjør porten vid» Det er ei god programerklæring for ei kirke som vil bygge ned usynlige, men ofte godt merkbare terskler, skapt av tidligere tiders konvensjoner, - og kanskje vår egen frykt for ikke å strekke til.  Vi har opplevd hvor viktig det er for dere som har ansvaret, at kirka skal oppleves som et sted der vi alle kan si: «her hører jeg til, her har jeg et hjem, her kan jeg komme slik jeg er, og bli tatt imot.»  Også dørene inni oss kan bli åpnet i møte med Guds skapende Ånd, som gjør fortellingene om Jesus sin kjærlighet og nåde levende for oss.

Kirka må alltid spørre seg selv om det er flere vi kan inkludere, om det er noen som trenger at vi er til stede på en slik måte at de som kan oppleve seg som å være på utsida, erfarer å bli sett og tatt imot i et levende kirkefellesskap.

Møte med de ansatte

Visitasen starter alltid med gudstjeneste, og møte med de ansatte. Denne gangen fikk vi feire gudstjeneste under åpen himmel på Kirkvollen pilegrimsgård.  

Det er viktig å starte her: å feire gudstjeneste for å minne hverandre om Guds nærhet og nåde og møte menighetens nøkkelmedarbeidere, de som hver på sin måte har som sitt kjerneoppdrag å bidra til Mer himmel på jord, mer himmel over Selbu og Tydal. 

Selbu og Tydal er to sokn som løser sine oppgaver hver for seg og i tett samarbeid med hverandre. Dere deler prester, sekretær og trosopplærer. Dere kjenner hverandre godt og har tett kontakt med hverandre. Slik har dere lagt et godt grunnlag når dere nå skal snakke om hvordan dere kan jobbe enda bedre sammen. Lykke til med veien videre.

I møte med de ansatte var det fint å høre at dere snakker godt om arbeidsfellesskapet, om verdien av gode kollegaer, humor og godt samarbeid. Fint å høre om hvordan dere gir hverandre lov å ha meninger og engasjere dere i hverandres ansvarsfelt, og at sterkt engasjement, gode samtaler og tidvis høy temperatur er en del av det gode forholdet dere imellom.

Takk for en tillitsfull samtale hvor vi fikk lytte til den enkeltes fortelling om hva som gir trivsel, mening og arbeidsglede. 

I en lokalmenighet trenger vi alle ansatte, og alle de funksjoner dere fyller! God sjelesorg kan foregå både i svartdress og i kjeledress. I deres arbeidshverdag er dere alle - i hver deres oppgaver, kirkas ansikt i møte med innbyggerne. Takk for fortellingene om gode kolleger, viktige menneskemøter og engasjement.

Et godt arbeidsmiljø gjør seg ikke selv, og kan aldri tas for gitt. Det må vedlikeholdes og gjenskapes hver dag. I dag har vi innsatt ny prostiprest med Selbu og Tydal som viktigste arbeidsfelt. Lykke til med å inkludere også framtidas nye medarbeidere og deres særlige engasjement og kompetanse i arbeidsfellesskapet, i stabskulturen og i arbeidet med å bidra til Mer himmel på jord - ved at vi at vi i ord og handling bærer med oss evangeliet: fortellingen om Guds uslokkelige kjærlighet til oss.

Vi registrerer at kirke og kommune har gode relasjoner I Selbu og Tydal. Kommunene er lydhøre når dere melder behov. Samtidig må vi hele tiden se på hvordan vi bruker de ressursene vi har: mennesker, organisering og penger. Vi må alltid minne oss om oppdraget: Mer himmel på jord.

Kirkelig undervisning

Menighetenes arbeid for barn og unge har lenge hatt høy prioritet og stor tilslutning. Ungdomsklubben har vært en suksesshistorie over lang tid,  og konfirmantopplegget har høy kvalitet og god deltakelse.  Kirkegårdsvandringene for barn er populære både blant elever og lærere.

Stor takk til dedikerte medarbeidere som brenner for barn og unge, slik at de opplever seg sett og verdsatt, og opplever at det de inviteres inn i, er livsnært, viktig og verdifullt.

I menighetens videre strategiarbeid er det viktig å fortsette dette arbeidet som dere er så gode på. Å prioritere handler om å samle fokus og ressurser.

Det handler om å sikre ressurser til viktige nøkkelstillinger og medarbeidere – og noen ganger mot til å velge bort andre tiltak, om nødvendig.

Diakoni, mangfold og menneskeverd

Diakoni er kirkas omsorgstjeneste. De siste årene har diakoni fått en ny og utvidet interesse, og blitt en satsing i hele Den norske kirke. Sangen og samtalen, god tid og gode møteplasser har alltid vært noe av diakoniens kjennetegn. Visitasens tema har vært «Gjør døren høy. Gjør porten vid.» Diakonien skal alltid ha et våkent øye for de mest sårbare og de som aller mest trenger å bli sett og ivaretatt. Diakoni handler om engasjement mot utenforskap for å være til stede i menneskers utfordringer i alle livsfaser og et våkent blikk for mennesker i livets og fellesskapets randsoner.

I møte med Pride-miljøet i Neadalen, gjorde det sterkt inntrykk å høre om hatmeldinger, og belastningene det å være synlig som skeiv i Neadalen har gitt. Takk til kirken i Selbu og Tydal for at dere oppleves som en sterk og tydelig støttespiller for de skeive i disse lokalsamfunnene.

Reinbeitedistriktene Saanti sijte og Gåebrien Sijte strekker seg gjennom både Tydal og Selbu, og det har vært et tett samvirke mellom bønder og reindriftssamer fra gammel tid.

Etter Sannhetskommisjonens rapport har vi lært mer om hvordan diskriminering og fornorsking har skapt vonde sår.  Vi har også lært mer om hvor viktig det er for den som blir usynlig, at språk og andre uttrykk for den samiske kulturen tas i bruk, slik at en kan oppleve å bli synlig.

I denne sammenhengen er det en stor ting at hele Det nye testamentet nå, for første gang, er ferdig oversatt til sørsamisk. 

Takk for arbeid som gjøres i menighetene for å synliggjøre samisk nærvær mellom oss.

«Når livet slår» ble en kveld og en opplevelse som vi vil bære med oss lenge. Takk til kantor, trosopplærer og gode medmusikere for tekster, sanger og musikk som gjorde oss godt, som gav ro til å la eget liv og egen sårbarhet møtes av nåde og omsorg.

Gode kulturopplevelser i kirkerommet kan også være god diakoni.

Folkekirke og lokalsamfunn. Inkludering og mangfold.

En visitas er besøk til den lokale kirke, men også til de lokalsamfunn som kirken hører til i. Med en visitas ønsker vi å heie på kirka, på de ansatte og på kirkas rolle i lokalsamfunnet. Vi ønsker også å heie på alle de som arbeider for gode lokalsamfunn for innbyggere i alle aldre.

I Tydal ble vi imponert over møte med frivilligsentralens gode medarbeidere og  innsatsen for lokalsamfunnet. Et femtitalls frivillige som trofast stiller opp i ulike sammenhenger er en stor rikdom. Frivillighet er som et lim i lokalsamfunnet, og kan svare på utfordringer på en måte som offentlige organer aldri kan få til alene. Vi er avhengige av hverandre. Her er det bare å applaudere, men også spørre: Er det noe som kirka kan bidra med her?

I Selbu var det fint å møte Selbutrykk og se hvilken viktig oppgave denne arbeidsmarkedsbedriften har. Selbutrykk har en bedriftsfilosofi og et menneskesyn som setter individets verdighet i sentrum. Her verdsettes alles evner og bidrag til fellesskapet. Alle har muligheter til å lære, vokse og utvikle seg. Her er gode medvandrere som gjør en forskjell: alle trenger vi å bli møtt med respekt og sett for den man er, og det vi kan bidra med.

På Selbutrykk fikk vi også et fint møte med BUA – Barn og ungdom i aktivitet. Dette er et flott tiltak for å gi like muligheter til gode fritidsaktiviteter gjennom utlån av sports- og fritidsutstyr til alle.

Møte med skoleelever og lærere

Visitasen til Tydal og Selbu har gitt rom for mange møter med skoler og elever i begge sokn. I Tydal fikk vi et spennende møte med ungdomsskoleelever som hadde mye på hjertet og mange gode spørsmål til biskopen.

Elevene ved Selbustrand skole hadde brukt mye tid på å forberede seg til besøket med presentasjon av skolen og gode spørsmål til biskopen. Her vil vi særlig huske småskolens gode rituale, hvor hver enkelt elev får gode ord om seg selv fra sine medelever, og takke hver enkelt for det gode de sa.

Ved Selbu ungdomsskole fikk vi møte en del av lærerkollegiet til en åpen og god samtale om oppvekstsvilkår, ungdomskultur og situasjonen i skolen. I møte med unge mennesker står kirke og skole sammen om verdiformidling, om å arbeide for inkludering og gode rammer for ungdommer som opplever alle de utfordringer som veien mot voksenlivet innebærer.

Møtet med Peder Morset folkehøyskole ble et spennende møte med en skole som arbeider med omvendt inkludering. Her er alle linjer tilrettelagt for alle. Her lever funksjonsfriske sammen med elever med utfordringer av ulike slag. Her får elevene erfare at alle har sin plass,  og at mangfold er en rikdom.

Takk til elever og lærere for gode møter og gode samtaler.

Møte med rådene

I alle visitaser er møte med menighetsrådene viktige møter. Rådene har sitt mandat fra soknet. Menighetsrådet har ansvar for at kirken er synlig i lokalsamfunnet gjennom gudstjenesteliv, undervisning, diakoni og ulike tiltak. I ettsoknskommuner forvalter menighetsrådet også lokalkirkens økonomiske og menneskelige ressurser.

I møtet med menighetsrådene fikk vi møte to råd med sterkt engasjement og stor kjærlighet til lokalkirka. Dere ønsker å være en kirke for alle,  og ser at det kanskje er høytidskirka som står sterkest. Derfor legges det også størst vekt på de gudstjenestene som kan oppleves som begivenhetsgudstjenester, der det er eller skjer noe ekstra.

Til dette er det viktig å si: Ha frimodighet til å satse på det dere lykkes med og frimodighet til å legge til side noe av det dere ikke synes dere får så godt til. Vær den kirken dere selv trenger og ønsker å bruke. Ha også frimodighet til å prøve nye ting, men la ingen være i tvil om at det er kirke dere er og vil være. «Når livet slår,» opplever jeg nettopp som et slikt nyskapende tiltak og konsept. Ikke veldig annerledes, men like fullt med en klar signatur. Godt tatt imot. Vel verdt å arbeide videre med.

I folkekirka hører vi om at det er en liten gruppe som kommer ofte til gudstjeneste, og om stor oppslutning om gudstjenester ved livets og årets merkedager.  Trofasthet og tilhørighet finner ulike uttrykk.  Vi er faste kirkegjengere – men i ulikt tempo eller omdreining. Noen uttrykker tro og tilhørighet i jevnlig gudstjenestefeiring. Andre har et mer langsomt brukstempo: ved livets store merkedager eller årets høytider. Folkekirken tar imot oss gjennom hele livsløpet: ei livsløpskirke som er der for oss fra vugge til grav. Alle må vi finne vår egen måte å bruke den på.  Trofastheten finner ulike uttrykk. Vi må hele tida arbeide med hvordan kirka enda mer kan oppleves som et åpent og godt sted å komme oftere i, som et nådens sted.

Møte med Selbu og Tydal kommune

Takk for gode relasjoner og en tillitsfull dialog mellom kirkelig ansatte, kirkelige råd og kommunene.

Takk for tydelige bestillinger til kirken om å være åpen, inkluderende og et sosialt og kulturelt samlingssted.

Takk for utfordringen til tettere beredskapssamarbeid i møte med små og store hendelser og til invitasjon om videre samtaler om felles samfunnsansvar.

Takk for gode samtaler om felles ansvar for innbyggere og lokalsamfunn i Tydal og Selbu.

Vi gleder oss over lokalpolitikernes tydelige verdsettelse av kirkas bidrag og de ansattes måte å være til stede i lokalsamfunnene. Vi gleder oss over god dialog og gode relasjoner, over at rådene rapporterer om at de møter stor forståelse når kirkas behov behandles i kommunestyrene.

I arbeidet med ny organisering av Den norske kirke har kommunene vært tydelig på at de ønsker å bevare de nære båndene til den lokale kirke og videreføre sitt ansvar for den. Statskirka finnes ikke lenger, men kommunekirka lever i beste velgående som folkekirke og trossamfunn – forpliktet i Grunnloven på å være til stede i alle lokalsamfunn i hele landet. Den norske Kirke er folkekirke og trossamfunn, og landets største sivilsamfunnsaktør med nesten 3.5 mill. medlemmer.

Som folkekirke er det kirkas samfunnsoppdrag å bidra til gode lokalsamfunn. Samarbeidet mellom kirke og kommune handler om mer enn de kirkelige handlingene. Det handler om de samme folkene, om livet til innbyggerne, om å være viktige samfunnsaktører i de samme lokalsamfunnene.

Som trossamfunn handler det om å være med og skape fellesskap preget av tro, håp, og kjærlighet.  Det er godt å høre at kommunene så tydelig ønsker at kirkas bidrag til nettopp dette.

I Kirkemøtets arbeid med ny kirkelig organisering bekreftes betydningen av kirkas lokale forankring. Her er kommunen en bærende samarbeidspartner. Kirkemøtet utfordrer også til bredere kirkelig samarbeid i et større område der det er nyttig og nødvendig. Her trenger vi kommunenes gode bidrag og drahjelp når Tydal og Selbu sokn skal utforske hvordan de kan arbeide enda bedre sammen. Erfaringene med interkommunalt samarbeid er et nyttig grunnlag her.

Noen utfordringer

Etter innholdsrike visitasdager vil jeg legge igjen noen utfordringer:

• I Selbu og Tydal har dere et sterkt engasjement for barn og unge, for inkludering og mangfold. Dere lykkes med mye og har mye å glede dere over. I konfirmantarbeidet møter dere et flertall av hvert eneste årskull, og her må dere fortsatt satse maksimalt på innhold og kvalitet.
• I kirkas strategiarbeid må dere bygge videre på det dere er best på og lykkes med. Her vil jeg nevne Ungdomsklubben i Selbu, konfirmantarbeidet, kirkegårdsvandringene, begivenhetsgudstjenester og «Når livet slår.»
• Til kirkas tydelige nærvær i lokalsamfunnet hører også omsorgen for de eldste. Vurdér hvordan dere best kan få til et tydelig nærvær på institusjonene i Tydal og Selbu.
• I møte med livet i lokalsamfunnene og i møte med kommunene, vil framtida i større grad kreve at vi som kirke må gjøre oss synlige, og tilby vår kompetanse og vårt bidrag og engasjement: f eks å tilby kurs, foredrag eller andre typer samarbeid eller tiltak.
• I møte med kommunene vil det være viktig å inngå i et systematisk og forpliktende samarbeid om beredskap og samfunnssikkerhet.

Lykke til som lokal kirke med å bidra til mer himmel på jord.

Til slutt: TAKK. Et stort takk for gjestfrihet og varm mottakelse overalt! Takk til dere som har planlagt og deltatt under visitasdagene: til prestene, til dere som er ansatte i Tydal og Selbu sokn, rådsmedlemmer og frivillige, til kommuneledelse og andre som vi har møtt.  Takk til prost Jon Henrik Gulbrandsen og seniorrådgiver Inge Torset for konstruktivt og godt arbeid og medarbeiderskap!

Prost Jon Henrik Gulbrandsen vil følge opp med samtaler og besøk i løpet av det neste halve året.

Må Gud velsigne menighetene i Selbu og Tydal sokn, og veien videre som lokalsamfunn og kirke sammen!

Dokumentasjon

Til visitasen er utarbeidet rapporter fra fellesrådene og menighetene, ført i pennen av kirkevergene Kjersti Stamnes Reinsborg og Hilde Kirkvold og sokneprest Per Kvalvaag. Fungerende prost Per Anton Leite har ledet planleggingen av visitasen og utarbeidet befaringsrapporter. Tusen takk til dere alle!

Rapportene gir innsikt i de lokale forholdene. De er viktig som forberedelse, og viktig for arbeidet under selve visitasen. Rapportene har vært utgangspunkt for samtalene med de ansatte, rådene og Selbu og Tydal kommune. 

Rapportene vil sammen med dette foredraget utgjøre visitasprotokollen. Denne samlede, skriftlige dokumentasjonen vil også være underlagsmateriale for oppfølgingsarbeidet etter visitasen.