Stillhet er noe annet enn det som er typisk for dagene etter det voldsomme oppstyret rundt en mann på esel og fram til et påskemåltid som har sin fortsettelse over hele verden hver eneste dag. Dagene er fylt av uro, spenning, konfrontasjon, splittelse hos maktens mennesker og også internt i en disippelflokk. Det er som det brygger opp til noe uhyggelig.
En thriller
En spenningsroman finner nok elementer til å bli en bestselger. Om århundretrilogien til Ken Follett hadde angått det første århundret i vår tidsregning, ville år 33 fått mange kapitler. Det avsløres maktkjære folk som er villig til alle virkemidler når egen autoritet og posisjon er truet. Også i ledende kretser finnes det tro, men det holdes skjult. Utstøtelse og fordømmelse truer enhver overløper. Å tro på en eselridende mirakelmann var en skam like stor som den sekulære eliten i Sverige skal ha følt da Dag Hammarskjöld etter sin død på oppdrag som FNs generalsekretær (1961) viste seg å ha vært en dyp kristen troende. (I boka «Vägmärken» 1963, på norsk «Veimerker» 1964).
Også i disippelflokken murres det. En er villig til å gå svært langt. Kanskje er tirsdagen den dagen Judas får penger for å avsløre Jesus. Overgi ham på et sted der han ikke har beskyttelse av en skare tilhengere. Tjenestemenn som ikke kjenner Jesus av utseende, lusker etter i skyggene for å gripe inn på et avtalt signal.
Et frampek mot det som skal skje
Beretningene i NT viser en aktiv Jesus disse dagene. Han snakker rett fra leveren, og får rekyl av indre uro og angst, og behov for å gjemme seg etterpå. Jesus har klare meldinger om skattebetaling, ekteskap som ikke gjelder i evigheten, om endetidens mer uhyggelige sider, hans eget mandat og mere til. Han oppfordrer til å våke og be. Midt i denne ladede spenning får han innholdet i ei krukke kostbar salve i håret under en fest. Ei salve beregnet for kongelig verdighet, men også til å smøre døde ved begravelse. Begge deler dirrer i fortettet uklarhet.
Tirsdagens budskap: Jesus identifiserer seg med mennesker, ikke minst de minste, både konkret og overført. Denne identifikasjonen innebærer en sterk oppfordring som kan lyde: Det dere gjør mot en av de minste, gjør dere mot meg! Solidaritet i ord og handling.
Helsesituasjonen har satt innlevelse og medfølelse på prøve denne våren. Med Jesu ord fra Matteus 25 kan vi inspireres til fortsatt å følge i fotsporene til han som oppsøker de minste. For en tirsdag kan vi sjøl være en av de som trenger at noen bryr seg. Ha nytte av at den åndelige prøvetaking viser bestått.
God tirsdag!